Nasjonal strategi for kunstig intelligens – hva nå, Helleland?

Linda Hofstad Helleland

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Hva sitter vi igjen med på 1-årsjubileumet for nasjonal strategi for kunstig intelligens?

Det på tide med en fot i bakken for arbeidet med vår tids mest omfattende teknologi, nemlig kunstig intelligens (AI). For et år siden fikk vi en helt egen nasjonal strategi for denne teknologigrenen, men hvordan ligger vi egentlig an?  

Den nasjonale AI-strategien tok for seg viktige områder knyttet til kunstig intelligens som etikk, personvern, data, regelverksfornying, kompetanse og infrastruktur. Strategien høstet lovord, men med store forventninger om oppfølgingen.  

Foruten et år preget av lyndigitalisering har det også skjedd noe på AI-fronten.  

Arbeidet med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens hos Datatilsynet er endelig i gang. Håndtering av personvern kan være en svært krevende øvelse når teknologier som ofte krever svært mye data og som evner å ta i bruk langt mer komplekse sammenstillinger av dataene enn det vi mennesker klarer å følgeFor å sikre videre innovasjon kombinert med personvernvennlig og etisk forsvarlig teknologiutvikling er dette et velkomment tiltak.  

Videre er et lavthengende, men potensielt velsmakende, frukt hentet ned. I alle fall delvis. Med kunstig intelligens og dets betydning for både arbeids- og privatliv følger behov for kunnskap – ikke bare for å få flere eksperter (som det er betydelig behov for), men også for allmennheten. Derfor har det internasjonale nettkurset Elements of AI, et grunnkurs i kunstig intelligens, blitt gjort tilgjengelig på norsk.  

Det viktigste temaet som ble spilt inn til strategiarbeidet var muligheter og utfordringer knyttet til data. Dette utløste utarbeidelsen av en stortingsmelding om datadrevet innovasjon og økonomi. Denne er, som politikerne sier, nå "like om hjørnet" og blir oversendt Stortinget snartMeldingen vil forhåpentligvis gi oss mer svar enn AI-strategien gjorde om hvordan vi kan utløse den nødvendige datadrevne innovasjonen som skal til for å kunne lykkes med AII Abelia har vi sammen med våre medlemmer gitt innspill til arbeidet med meldingen, og vi har store forventninger til meldingen og hvordan den kan bidra til å realisere potensialet på 300mrd kroner i årlig verdiskaping innen 2030 

Vi savner en langt mer fremoverlent tilnærming til tilgjengeliggjøring av offentlige data. Slike data er sterke drivere for ny innovasjon, økt samfunnsnytte, mer åpenhet og nye arbeidsplasser for å nevne noeLikevel går det svært tregt med å bedre tilgangen på offentlige data.  

Videre fylte AI-strategien opp med forventninger. Vi hadde forventet sterkere initiativ på offentlig-privat samarbeid, og ikke minst langt større investeringer i tiltak som fremmer norsk verdiskaping ved hjelp av kunstig intelligens, deriblant investeringer i forskning og innovasjon. Det var mange gode lovordNå er det på tide at Digitaliseringsministeren gjør opp status, og ikke minst fortelle om videre planer, for arbeidet med å realisere det enorme potensialet som ligger i kunstig intelligens. 

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: