Abelia

Innhold

Hvordan skal Norge lykkes med kunstig intelligens?

Nyhet, Kommentar, IKT

Publisert

Portrettfoto av Haugli

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen.

Norge har fått sin første digitaliseringsminister, og Nikolai Astrup har allerede annonsert at det skal utvikles en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Abelia tok til orde for en norsk AI-strategi allerede i 2016, så dette mener vi er på høy tid.

Norske kunnskaps- og teknologibedrifter står klare for å bidra til at Norge skal lykkes på dette viktige området, men suksess avhenger også av at myndighetene gjør de rette grepene. La meg derfor dele noen innspill Abelia nylig har sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.  

Samarbeid er avgjørende

Norske og europeiske investeringer i kunstig intelligens ligger foreløpig langt bak store aktører, som Kina og USA. Kina satte i 2017 som mål å etablere AI-relatert industri tilsvarende åtte norske statsbudsjetter årlig innen 2030. EU legger fremover opp til å øke investeringsnivået kraftig, og Storbritannia, Frankrike Sverige, Finland og Danmark har allerede AI-strategier på plass. Europeiske myndigheter og næringsliv har allerede gjort mye Norge kan lære av, så vi må være tett påkoplet europeiske forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Bakgrunnen er den enorme betydningen kunstig intelligens og maskinlæring er forventet å ha i alle næringer. McKinsey har anslått den til svimlende 3,5 – 5,8 billioner (millioner millioner) dollar. Samtidig går utviklingen svært raskt. Dersom vi i Norge skal utnytte mulighetene er vi avhengig av forpliktende samarbeid på tvers, mellom næringsliv, akademia og myndighetene.  

Ledende på enkeltområder

Norge kan bli ledende på enkeltområder innen kunstig intelligens men vi bør prioritere satsingsområder der Norge har særlig gode forutsetninger. Hav og maritime næringer, energi og helse peker seg ut som særlig aktuelle.  På disse områdene finnes det dessuten en rekke norske virksomheter og miljøer som har kommet langt i utvikling og bruk, slik som eSmart Systems og Kongsberg.

Hva bør prioriteres?  

En nasjonal AI-strategi vil i prinsippet kunne romme svært mange problemstillinger. Vi mener de viktigste er:

  • Kompetanse. I tilgang på digital spisskompetanse ligger Norge dessverre bak alle land det er naturlig å sammenligne oss med. Utvikling og bruk av kunstig intelligens vil kreve tilgang på nettopp slik kompetanse, men også på det økte behovet for tverrfaglighet og økt kapasitet innen fagområder som tjenestedesign.
  • Forskning. Dersom Norge skal kunne nyttiggjøre seg av fremtidig teknologi basert på kunstig intelligens, er det som kritisk å styrke den næringsrettede forskningen.  
  • Offentlige data. Tilgang på og standardisering av offentlige data og APIer er både en forutsetning og et virkemiddel for effektiv samhandling og utvikling. Norge har, som et av verdens mest digitaliserte land, mange datasett av høy kvalitet som potensielt vil kunne brukes til trening av AI, eller som basis for AI-baserte tjenester. 
  • Offentlige anskaffelser. Økt bruk av innovative offentlige anskaffelser supplert med risikoavlastningsordninger kan bidra både til at det offentlige i større grad for utnyttet potensialet som ligger i kunstig intelligens, og gjøre det mulig for næringslivet å skape innovative løsninger. 

Astrup uttalte nylig til Computerworld at han ser enormt potensiale i kunstig intelligens og at han er teknologioptimist. Vi håper og tror dette resulterer i en klok og ambisiøs norsk strategi.     

Denne kronikken er tidligere publisert i Computerworld.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: