Abelia

Innhold

Portrettfoto av Haugli

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen.

Norge må kjempe hardere for flere store datasentre.

Med økt digitalisering kommer et massivt behov for store datasentre hvor både private og offentlige aktører kan lagre sine data. Global etterspørsel etter datasenterkapasitet er forventet å øke med over 40 prosent hvert år, og en kartlegging i 2015 antydet at det i perioden frem til 2020 ville bli etablert opptil 200 nye store datasentre i Europa.

Tre fortrinn

Abelia er opptatt av å utvikle en norsk datasenterindustri og at globale selskaper som har lagringsbehov skal velge Norge. Det er særlig tre punkter som gjør Norge attraktivt for utenlandske aktører som ønsker å lagre data trygt: Konkurransedyktige strømpriser, politisk stabilitet og sikkerhet, og god tilgang på høyteknologisk kompetanse.

Sammen med Energi Norge og Norsk Industri har Abelia tatt til orde for at Stortinget bør vedta en lav sats på elavgift for datasentre - i likhet med annen kraftkrevende industri. I begynnelsen av 2016 fikk vi gjennomslag for dette i Stortinget. Når vi i utgangspunktet har et relativt kjølig klima er det også enklere å holde temperaturen nede i de kraftkrevende datasentrene.

Norge er et politisk stabilt land med god samfunnssikkerhet. Det blir stadig viktigere når mediebildet preges av politiske omveltninger og terror.

Kort vei fra internasjonalt sterke IT- og forskningsmiljøer til grønne datasentre vil også kunne være utslagsgivende for en bransje som må holde seg oppdatert på den teknologiske forskningsfronten.

Tre gevinster

Tilrettelegging for grønne datasentre i Norge er god politikk på tre områder.

Det er god næringspolitikk fordi det bringer med seg nye kunnskapsintensive arbeidsplasser som Norge er avhengige av når vår økonomi ikke lenger kan basere seg på én dominerende råvaresektor (olje og gass) som vekstmotor. I tillegg til arbeidsplassene vil grønne datasentre også gi en rekke økonomiske ringvirkninger, enten gjennom leveranser til sentrene eller ved oppsving i IT-nyetableringer som kan gi betydelige skatte- og eksportinntekter for Norge.

Det er god klimapolitikk fordi datasentre er en svært kraftintensiv industri. I vannkraftlandet Norge vil næringen bli tilnærmet utslippsfri, mens etablering i områder som baserer seg på fossil kraftproduksjon vil gi langt større utslipp. Ved siden av den direkte miljøgevinsten, vil det åpne for innovative løsninger for gjenbruk av for eksempel spillvarme for datasentre, og dette er teknologi som i seg selv kan bli en eksportvare til andre land med datasentre.

Det er også god sikkerhetspolitikk fordi grønne datasentre både vil kreve og generere kompetanse på IT-sikkerhet. Norge kan utnytte den tilliten vi nyter internasjonalt i konkurransen om å huse de store IT-gigantene, og samtidig etablere en sikkerhetskultur som også vil komme nasjonale aktører til gode. Det vil også mange andre grener av den norske IT-næringen nyte godt av.

Tre tiltak

Til tross for at Norge nærmest er ideelt for grønne datasentre, velger de store selskapene fortsatt våre naboland. Sist ut var Amazon som i april bestemte seg for å legge et stort datasenter til Sverige, hvor Facebook allerede har etablert seg i Luleå. Vi må derfor gjøre mer for å bli valgt.

For det første trenger vi mer forutsigbarhet i regulering og beskatning av datasentre. Eiendomsskatten på slike anlegg avhenger av politiske beslutninger som kan endres av et kommunestyre ved simpelt flertall. Denne uforutsigbarheten skremmer vekk dem som ellers kunne ønske å satse i Norge.

For det andre trenger vi et mer oversiktlig landskap for utbygging av fiberkabler. På folkemunne har IT-bransjen lenge omtalt Norge som et sted med over 400 graveforskrifter – én for hver kommune. I tillegg kommer diskusjoner om utenlandsfiber som kan skape usikkerhet, selv om regjeringen nylig varslet at de vil bevilge 140 millioner til fibersatsing.

For det tredje må Norge kunne tilby både lave kostnader og merverdi. Når vi har gjort Norge attraktivt gjennom lave energikostnader og forutsigbar regulering og beskatning, må vi synliggjøre og videreutvikle Norge som en kunnskaps- og klimanasjon. Når vi kan skilte med IT-sikkerhet, miljøteknologi og internasjonal tillit blir vi attraktive for både lommebok og samvittighet hos dem som har data de ønsker å lagre.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Computerworld)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: