Google - Den store vennlige kjempen eller den perfekte ondskap?

Mennesker er relativt enkle og har behov for en binær plassering på godt eller ondt. Å sparke oppover er tross alt bra. Alltid. Eller er det?

Innlegget er tidligere publisert i Aftenposten.

Det er en populær lek å mislike de store. 23. oktober boltrer Aftenposten seg. Rossavik illustrerer det godt gjennom å stemple Google som ondskapen selv som suger all kraft ut av konkurrenter. Deretter tar han for seg alle de største selskapene og kaller dem mafia.

Over to sider lar avisen tre teknologiskeptiske stemmer leke seg, mens mer nyanserte stemmer ikke får være med. Formålet med denne kronikken er ikke å forsvare blindt, men å gjøre noe Aftenposten glemte 23. oktober i sitt angrep mot sin egen konkurrent: å nyansere.

Det som synes å gå mange kritikere hus forbi i diskusjonen om de store er produktene som tilbys og hvorfor de brukes. Det er faktisk slik at Googles søkemotor, wifi, smarthusduppeditter og annet fungerer svært bra. Derfor blir det også brukt. Så hva er egentlig driverne av at store selskap nå fortsetter å spytte ut produkter som gjør at andre blir liggende igjen i støvskyen? Størrelse betyr faktisk noe.

Størrelse betyr noe for tjenestene de kan levere. Tiden fra hvor Henry Ford kunne sikre utbredelse gjennom å gjøre produksjonen så billig som mulig gjennom samlebånd, at det bare var ett produkt og tilstrekkelig antall av det til å dra nytte av skalafordeler er forbi. I alle fall i den digitale økonomien.

Skalering til en milliard mennesker eller flere betyr samtidig en milliard eller flere ulike produkter, men med en felles kjerne. Størrelse og utbredt bruk har faktisk noe å si for kvaliteten på kjernetjenesten og kombinert med avansert teknologibruk også på produktets evne til å tilpasse seg den individuelle brukeren og forutsi brukerens preferanser i bruken. Data er døra og kunstig intelligens er verktøyet.

Den digitale produktutviklingen muliggjør en merkost per nye bruker som er tilnærmet lik null. Samtidig er skalering til nye brukere i all hovedsak selvbetjent og nærmest friksjonsfri. Når produktene også stadig både utvikles, og løpende tilpasses brukeren basert på deres egne behov, basert på erfaringer fra andres tilsvarende bruk blir det et fortrinn.

Brukerne velger faktisk Google sin søkemotor. Kundene velger også å bruke andre produkter de og de andre tech-gigantene lager. Produktene møter behov. Verdien blir også større når ulike tjenester fungerer smidig med hverandre. Mye fordi de kan skape koblinger mellom ulike tjenester og slik få en større eksponering og økt bruksverdi på tvers av tjenester. Men, mye også fordi de faktisk innoverer, slik at produktene utvikler seg både i takt med behovene og bidrar til å utvikle behovene i seg selv.

I en tid hvor utviklingen går så raskt, og det er krevende å følge opp patenter så tar hastighet en stadig større rolle i markedet. Skal en høste av investeringene så holder det ikke lenger å være best på festen, man må også komme først. Dette utfordrer dørvaktene som nå sitter i det amerikanske justisdepartementet, men også EU, Kina, og i vårt lille hjørne av verden også - Norge.

Når amerikanske kongressen viser stadig økt oppmerksomhet til de store techselskapene, og amerikanske myndigheter nå går til antitrustsak mot Google er det en betydelig utfordring å belyse alternativet. Hva ville skjedd om det bare ikke hadde vært for Google. Hva er alternativet til at selskapet har gjort som de har gjort. Det skjer mye innovasjon og nytenkning hos oppstartsselskap og utfordrere til etablerte produkter og løsninger. Men det er ikke dermed sagt at det ikke skjer mye innovasjon til beste for forbrukerne og andre bedrifter også hos de store.

Ingenting av dette gjør det greit å misbruke sin styrke til å skvise ut andre aktører. Det betyr derimot at de store selskapene går opp nye stier. Enkelte har tråkket feil, og flere kommer til å gjøre det. For myndigheter, presse og alle oss andre betyr det derimot at vi også må ta innover oss at økonomien ikke dreier seg om antall fat olje, eller antall sorte biler som selges lenger. Det er helt nye premisser som gjelder. Størrelse er ikke i seg selv noe galt. Bruk av størrelsen til kundenes og brukernes beste er bra. Misbruk av størrelsen er derimot helt uakseptabelt. Uredelig bruk av posisjon bør og skal følges opp gjennom tilsyn og rettsapparatet.

Hvis Google ble partert, hvilke gribber ville da dukket opp til fråtsefesten? Den størstes død blir fort den nest størstes brød. Det har skjedd før, og fortsetter debatten på gårsdagens premisser vil det skje igjen.

Selv om brukerne og teknologiselskapene tråkker opp nye digitale stier, har dørvaktene mulighet til å sette retningen. Spørsmålet dørvaktene, og samfunnet forøvrig, må spørre seg er; hvorfor er det slik, og hva er det egentlig vi vil ha?

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: