Abelia

Innhold

Er EU beredt til å ta grepene som må til for å nå de digitale målene?

#205

Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia

Kommisjonen har ambisiøse mål, og disponerer virkemidlene som skal til for å nå disse Men er EU beredt til å ta grepene som skal til?

Innlegget er tidligere publisert av DIGI

9. mars lanserte EU-kommisjonen sin visjon for digitaliseringspolitikken dette tiåret, med konkrete målsettinger innen digitalisering, infrastruktur og kompetanse.

Kommisjonen har ambisiøse mål, og disponerer virkemidlene som skal til for å nå disse Men er EU beredt til å ta grepene som skal til?

Den digitale transformasjonen og europeisk konkurransekraft i den digitale økonomien har stått høyt på dagsorden i EU den siste tiden. Et Europa tilpasset den digitale tidsalder er en av seks hovedprioriteter i kommisjonens handlingsplan, og har vært styrende for unionens fokus de siste årene.

Ambisiøse mål

Seneste tilskudd til denne strategien er nye forslag til konkrete målsettinger for hvordan Europa skal se ut i 2030. Disse er knyttet til digitale ferdigheter, infrastruktur og digitalisering i offentlig og privat sektor. Blant annet skal Europa ifølge kommisjonen ha 20 millioner IKT-spesialister, 75 % av næringslivet skal benytte sky- og datadrevne løsninger, og alle skal ha tilgang på gigabit-hastighets internett.

Dette står i kontrast til EUs fokus frem til nå, som har handlet mye om å sikre trygghet, ansvarlighet, og sørge for at de store amerikanske selskapene oppfører seg skikkelig. Mange av tiltakene har vært både viktige og gode, men man skaper ikke så mye nytt på den måten. Til det trengs andre typer virkemidler.

Unngå byråkratiseringsfella

Skal Europa løftes til å bli en reell spiller i kampen som nå går mellom USA og Kina om verdens digitale verdiskaping, trenger vi ikke først og fremst flere regler å følge. Innovative norske og europeiske selskaper sitter allerede med mange av nøklene for å bli en de neste globale gigantene. Det som trengs er investeringer, kompetansemiljøer og insentiver for å satse.

For hver globale gigant fra USA, finnes det tusenvis av mislykkede forsøk. Forretningskulturen er sterk, og du skal satse alt i håp om å lykkes. I Kina velger staten noen selskaper, og støtter dem med muskler som få kan rivalisere. I Europa har vi valgt en tredje vei. Spørsmålet er hvordan vi kan få denne veien til å bli noe annet enn krav og byråkrati, og subsidier til selskaper med gjeld til halsen.

EU-kommisjonen sier nå de vil bruke deler av strukturfondet, og krisepakkeordningen for pandemien, til å oppnå målene. Det er gode tegn. Dette er enorme finansielle instrumenter, som har stor påvirkning på europeisk økonomi. Norge har relativt sett enda større muskler til å satse på digitalisering, data og infrastruktur. Hvis vi vil.

I mellomtiden vil vi applaudere EUs ambisiøse mål. De prioriterer, og peker ut Europas retning. Så får vi håpe norske politikere følger med, og at næringslivet, som skal gjennomføre, ikke blir glemt på veien.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: