Abelia

Innhold

Portrettfoto av Haugli

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Foto: Esben Johansen.

EU bretter opp ermene for å kaste seg inn i det internasjonale teknologikappløpet. Norge må posisjonere seg for å vinne kampen om morgendagens arbeidsplasser og verdiskaping, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

EU henger etter, og er klar over det. Europakommisjonen har derfor kommet med flere initiativer som skal bygge opp EUs digitale dagsorden. En ny datapakke skal følge opp tidligere tiltak for å fremme flyten av data, blant annet ved å fjerne nasjonale lokaliseringsrestriksjoner for ikke-personlig data. Et hovedpoeng er å styrke tilgjengeligheten på data for små og middelstore bedrifter, noe som vil påvirke det norske næringslivet i stor grad.

Datapakken fra EU inneholder mange gode tiltak, men hvis EU skal tette teknologigapet til USA og Kina, er det fire områder som blir viktige:

1. Digitalt indre marked

Europa gikk tapende ut av den forbrukerrettede digitaliseringsbølgen. De dominerende plattformselskapene kommer i stor grad fra USA og Asia. Med Tyskland som motor har Europa stått langt sterkere innen digitalisering av industrien. Etter hvert som kunstig intelligens blir stadig mer førende for teknologiutviklingen, frykter imidlertid EU at de nok en gang skal bli stående på sidelinjen.

Derfor blir det viktig å utvikle et digitale indre marked (Digital single market), siden det nettopp handler om å styrke Europas konkurransekraft mot teknologitunge land med store hjemmemarkeder.

EU legger sterke føringer for hvordan data skal behandles, mens USA står i en personvern-spagat mellom Kinas "alt om alle"-tilnærming og EUs kommende sterke begrensninger. God håndtering av personvern er en riktig satsing fra EU, men det kan også være en utfordring for den teknologiske konkurransekraften overfor Kina og USA.

2. Kunstig intelligens

EU-kommisjonens datapakke inkluderer også en strategimelding om kunstig intelligens. Her ønsker man politikk og regelverk for å styrke investeringene i kunstig intelligens, og legge til rette for økt anvendelse av teknologien i både offentlig og privat sektor. I tillegg vil kommisjonen følge opp sosioøkonomiske endringer og endringer i arbeidsmarkedet som kunstig intelligens vil før med seg – og sikre et godt etisk og juridisk rammeverk. Dette er i tråd med det Abelia mener en norsk strategi for kunstig intelligens bør inneholde.

EU-kommisjonen skal etablere et fagforum for aktører med interesser innen kunstig intelligens – European AI Alliance – som skal bistå kommisjonen med etiske retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens innen utgangen av året. Neste år kommer veiledning til hvordan EUs produktansvarsregler skal fortolkes og håndheves ved bruk av kunstig intelligens.

3. Tilgjengelighet av data

EU-kommisjonen vil endre direktivet om muligheter for viderebruk av data fra offentlig sektor. Det innebærer blant annet økt tilgjengelighet for data som lagres av offentlige virksomheter innen transport og forsyningsvirksomhet. I tillegg ønsker man nye veiledende prinsipper for datautveksling mellom bedrifter i privat sektor og mellom bedrifter og myndigheter.

Medlemslandene må derfor utforme nasjonale handlingsplaner for sikring av åpen tilgang til data. Abelia har lenge tatt til orde for at offentlig data må gjøres tilgjengelig til fordel for næringsliv og innbyggere. Bevisbyrden må snus fra "hvilken data kan vi gjøre tilgjengelig" til "hvilken data kan vi ikke gjøre tilgjengelig".

4. Økt forskningsinvestering

De mest innovative selskapene i verden bruker alene mer enn dobbelt så mye som hele EUs offentlige og private FoU-budsjett til sammen. Kina har økt sin forskningsinnsats fra 0,7 til 1,35 prosent av BNP på seks år, og skal øke dette til 2,5 prosent innen 2020.

Den eneste løsningen er å møte konkurransen med økt investering i forskning. Derfor ønsker EU-kommisjonen å øke investeringene i kunstig intelligens med hele 20 milliarder euro, blant annet ved å bruke midler fra forskningsprogrammet Horisont 2020. Dette er helt nødvendig for å tette teknologigapet mellom EU og de andre stormaktene.

Mens de store aktørene er i full gang med datakappløpet, kan det virke som Norge fortsatt sitter i garderoben og lurer på hvor vi skal løpe. Norge har imidlertid fått utdelt et kart fra EU og forpliktet oss til å bidra. Spørsmålet er snarere om norske myndigheter kan sørge for koordinert innsats, investeringer og omstilling som gjør at vi lykkes med å sikre vår del av EUs innsats for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Computerworld)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: