Abelia

Innhold

Turbulent om konsulent

#205

Håkon Haugli og Tore Frellumstad Fotograf: Esben Johnsen

Byggeindustrien har i flere artikler rettet oppmerksomhet mot rådgivernæringen. En underliggende premiss i flere av sakene ser ut til å være tanken om at kompetanse bygges best i eget hus. I tillegg blandes innleie av enkeltpersoner sammen med strategisk bruk av byggfaglige rådgivningsmiljøer.

Den norske rådgiver- og konsulentnæringen står for seks prosent av den totale verdiskapingen i næringslivet. Næringen har vokst til å bli større enn både reiselivsnæringen og sjømatnæringen. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at næringen omsetter for 200 milliarder kroner i året, og omfatter 25.000 virksomheter med 110.000 ansatte i 11 ulike bransjer. IKT-eksperter, rådgivende ingeniører og teknologirådgivere utgjør størst andel av næringen. Den norske gjennomsnittsrådgiveren ikke går altså ikke i dress, men bærer snarere hjelm eller nettverkskabler.

I Byggeindustriens sak om Bane NORs bruk av konsulenter, fremkommer det ikke om disse er tilknyttet prosjektorganisasjonen som enkeltpersoner eller del av et strategisk samarbeid med et rådgivende ingeniørfirma. Det stilles heller ikke spørsmål ved om det er en god strategi for Bane NOR å ha så mange faste ansatte i en organisasjon der arbeidet pr. definisjon ("prosjektorganisasjon") er av midlertidig art. Kunne oppgavene vært løst bedre og til en lavere kostnad ved at flere oppgaver ble løst i samspill med eksterne fagmiljøer? Det underliggende resonnementet ser ut til å basere seg på en tanke om at kompetanse best bygges innenfor egne vegger, en premiss det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn bak. Uansett er det på det rene at mange oppdragsgivere mangler en strategi for sin bruk av rådgivere.

"Shit in shit out"
For det første må det sondres skarpt mellom hva som kjøpes og hvordan det kjøpes. Oppdragsgiver må evne å identifisere behovet og deretter gjennomføre en anskaffelse som er egnet til å oppnå formålet. Dette skiller seg ikke fra varekjøp. Mislykkes man her og inngår avtale med leverandører som ikke matcher behovet, vil anskaffelsen bli mislykket.

For det annet er det et spørsmål om det offentlige selv skal ha egne ansatte som dekker det behov som til enhver tid oppstår eller om kompetanse skal kjøpes når det er aktuelt. I en prosjektorganisasjon som etter sin art skal avvikles, vil det åpenbart være uhensiktsmessig å ansette slik at alle funksjoner dekkes. I andre tilfeller hvor nødvendig kompetanse er spesifikt knyttet til en anskaffelse som ikke skal repeteres, vil det også være uhensiktsmessig å inneha kompetansen selv. Ofte vil det ikke engang være en realistisk mulighet for oppdragsgiver å besitte all kunnskap som er nødvendig for å løse en bestemt oppgave. Det kan skyldes økonomiske ressurser, tilgang på kompetanse, prioriteringer og annet.

Å tro at et samfunn kommer bedre ut ved at alle selv skal kunne alt, er både urealistisk og gir dårlig ressursutnyttelse. 

Strategi for bruk av konsulenter
Det må forutsettes at ulike offentlige organisasjoner i likhet med privat næringsliv selv er nærmest til å vurdere hvordan man skal løse sine oppgaver. Alle virksomheter, både offentlige og private, må ha en strategi for bruk av konsulenter. Utkilingen av rådgivernæringen viser behovet for fleksibilitet og spisskompetanse. Norge er i omstilling, og behovet for konsulenters kompetanse er økende. Å tro at et samfunn kommer bedre ut ved at alle selv skal kunne alt, er både urealistisk og gir dårlig ressursutnyttelse. Ingen verken kan eller skal kunne alt.

Innenfor bygg- og anlegg utgjør konsulentandelen i størrelsesorden 15.000 årsverk. Når Byggeindustrien velger å forfølge bruk av konsulenter, har det en åpenbar positiv side. Offentlige anskaffelser gjennomføres med bruk av felleskapets midler og det er derfor et særskilt ansvar knyttet til dette. Likevel vil en ensidig vinkling lede til at det etterlates inntrykk av at konsulentene er en utgiftspost som kan salderes. Det er derfor viktig å presisere at de oppgavene som utføres av rådgivere og konsulenter er nødvendige for prosjektets gjennomføring og behovet for kompetansen endres ikke ved at oppdragsgiver selv bemanner for å gjøre det hele selv.

Dersom konsulentene kan fjernes uten at det påvirker prosjektet, må det skyldes en totalt feilslått anskaffelse og ikke sviktende leveranse.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: