Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Bransjer
  • Verdens nordligste kunnskapsnæring

Verdens nordligste kunnskapsnæring

Kommentar

Publisert

Svalbard-idyllen lever på lånt tid. Vi må bruke vår rike polarhistorie til å skape et kunnskapseventyr på 78 grader nord, skriver Kristin Skog Lund og Håkon Haugli i denne kommentaren.

I 1925 ble vår utforskning av polområdene belønnet med norsk overherredømme over Svalbard. Allerede den gang var Norges aktiviteter tuftet like mye på forskning som nasjonal identitetsbygging. Det er imidlertid kullgruvedriften i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS som har lagt grunnlag for helårsbosetningen.

De 2.000 innbyggerne på Norges nordligste utpost er der på lånt tid. Regjeringens kommende stortingsmelding om Svalbard vil tegne et bilde av et øysamfunn som står foran eksistensielle valg. De siste fem årene har 270 av 370 ansatte forsvunnet fra Store Norske, og innen utgangen av året kan regjeringen sette en stopper for kullvirksomheten dersom ikke kullprisene stiger. Det vil fjerne 40 prosent av verdiskapingen på Svalbard med et pennestrøk.

Enestående posisjon

Ingen andre samfunn lever så langt mot nord. Takket være den siste rest av Golfstrømmen gis det en unik mulighet som ikke finnes andre steder. Dette fortrinnet gir samtidig en enestående posisjon i Arktis som vi må opprettholde.

Svalbard er mer enn en strategisk viktig utpost mot Arktis med kull og turisme som hovednæringer. Både geografi og infrastruktur gir store muligheter for å skape og videreutvikle næringsvirksomhet.

  • Norge har unike tradisjoner for hav- og polarforskning som kan gjøre Svalbard til et nav for et økende internasjonalt forskningsengasjement som benytter nordområdene som laboratorium.
  • Permafrosten gir unike muligheter for lagring. Verdens frøhvelv er lagt hit, og nylig fant forskere verdens eldste skog på Svalbard.
  • Fiberkablene til Svalbard gir det beste tilbudet av bredbånd og mobil i nordområdene, og skaper grunnlag for høyteknologisk tjenestenæring. Selskaper som Piql vurderer datalagring på øya.
  • Kongsberg Gruppens satellittselskap KSAT benytter Svalbard til å hente ned data fra satellitter. Det er store muligheter for å etablere kunnskapsmiljøer for bedre utnyttelse av slike data, og til å utvikle nye tjenester for miljø-, hav- og jordovervåkning.
  • Norges aktivitet i EUs program for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet – Copernicus – kan også lokaliseres til Svalbard. Romfartsinvesteringer gir store muligheter.
  • Universitetssenteret på Svalbards (UNIS) kartlegging av CO2-lagring i Adventdalen har gitt lovende resultater. Behovet for nasjonal kompetanse på karbonlagring må sees i sammenheng med behovet for et nytt kraftverk i Longyearbyen.
  • Økoturisme i et sårbart område med store naturopplevelser har fortsatt et stort potensial, og kan gi mange arbeidsplasser. Både turisme og næringsutvikling fordrer bedre kai-kapasitet i Longyearbyen.

Vi har vært en ledende sjøfartsnasjon i 150 år og en ledende oljenasjon i 50 år. Dette gir fortrinn i utnyttelse av marine muligheter. I de store havområdene rundt Svalbard kan Norge utmerke seg ved å kombinere teknologi, kunnskap og naturressurser til å skape nye industrieventyr.

Samtidig løfter UNIS og Nofima frem Svalbard som et verdensledende klimalaboratorium. De skjøre omgivelsene på Svalbard kan være en egen drivkraft for å finne frem nye former for bærekraftig produksjon av varer og tjenester.

En arktisk spydspiss

Regjeringen har valget mellom å avvikle engasjementet i nordområdene eller gjøre Norge til en ledende arktisk spydspiss og internasjonal kunnskapseksportør. Nøkkelen for å videre utvikling av Svalbard ligger i høykompetansemiljøer som kan skape fremtidige norske gullnæringer. Vår startposisjon er langt bedre nå enn det vi hadde da vi startet med olje- og petroleumsnæring.

Å trappe ned vår virksomhet på Svalbard vil være i strid med politiske festtaler om nordområdene, og ikke minst med vår tradisjon som banebrytende oppdager i Arktis.

En av verdens nordligste turistnæringer bruker slagordet «Du er velkommen tilbake på Svalbard når ingen kan se at du har vært her». En satsing på verdens nordligste kunnskapsnæring bør imidlertid sette tydelige og varige spor langt utenfor Norges grenser.

(Artikkelen stod på trykk i Aftenposten 11. mai 2016)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: