Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Bransjer
  • Klima
  • Bioøkonomien - ett nytt grønt skifte

Bioøkonomien - ett nytt grønt skifte

Nyhet, Klima

Publisert

Inven2s Ole Kristian Hjelstuen og Nofimas Øyvind Fylling-Jensen gir et innblikk i potensialet for den norske bioøkonomien.

Norge kan bygge en ny fremtid på våre råvarer. Abelia-medlemmene Nofima og Inven2 viser vei for norsk næringsliv.

Mange næringer ønsker å bli Norges "nye olje". Men en næring skiller seg ut: den kan bokstavelig talt skape ny olje, den har naturgitte forutsetninger i Norge og den har et stort potensial både for arbeidsplasser og å skape omsetning.

I en ny NHO-rapport, som er et innspill til regjeringens kommende bioøkonomi-strategi, anslås potensialet til å omsette for 1000 milliarder kroner. Abelias fagsjef for klima, Tarje Bjørgum, er begeistret for de enorme mulighetene.

- Norge har en lang historie i å lede an i utforsking av både hav- og polområder. Nå står vi overfor et nytt grønt skifte. Samtidig vet vi at 90 prosent av havet fortsatt er uutforsket. Det gir et enormt potensial for ny virksomhet, sier Bjørgum. 

Flere Abelia-bedrifter er viktige aktører på det nye feltet. Abelia har snakket med Nofimas Øyvind Fylling-Jensen og Inven2s Ole Kristian Hjelstuen som står i spissen for utvikling av ny næringsvirksomhet på området i Norge.

Les NHOs Bioøkonomi-strategi her!

Hvorfor bør Norge satse på bioøkonomi?

- Norge bør satse på bioøkonomien fordi det ikke er noen vei utenom. Vi må sikre at biologiske ressurser utnyttes til det fulle. Vi forvalter store havområder med betydelige marine ressurser. Her er det både tilgang på råstoff og ikke minst restråstoff som kan gi opphav til og videreutvikles til ny industri, sier Fylling-Jensen.

Han leder Nofima som er blant de største næringsrettede forskningsinstituttene i Europa innen områder som akvakultur, fiskeri og matindustri. Han poengterer at vi bare har begynt å se mulighetene på området. Altså kan vi stå overfor et nytt, lite oljeeventyr:

- Gjennom god forvaltning er dette en fornybar ressurs, der vi bare så vidt har begynt å se mulighetene utover ren matproduksjon, sier Fylling-Jensen.

Hvor kommer suksessene?

Inven2s Ole Kristian Hjelstuen jobber med å utvikle forskning slik at det gir klingende mynt i kassen. Han ser at Norge nå er i ferd med å få til noe veldig spennende innen helse og livsvitenskap.

- Det er en helse- og "life science"-næring i utvikling under overflaten som vil skape de neste suksesshistoriene. Mye kompetanse er frigjort fra de større legemiddelselskapene og har nå fått fart på oppstartselskapene, sier Hjelstuen.

Han trekker frem Oslo Cancer Cluster, Nansen Neuroscience, Norin, Oslo Medtech og Oslo Lifetech som nye kraftsentre på området.

Fylling-Jensen i Nofima ser også en rekke lovende selskap. Den mest kjente suksesshistorien er så langt Borregaard som har utviklet trevirke til å bli tilsetningsstoffer blant annet i mat og lim.

- Jeg tror vi vil se suksesshistorier som har sitt utspring i bedre utnyttelse av marint råstoff og restråstoff, sier Fylling Jensen.

Han peker på bedrifter som Calanus med sine oljekapsler og Marealis som utvinner et blodtrykksreduserende peptid fra rekeskall gode eksempler. Han trekker også frem hvordan Nortura, Biovotec og Nofima samarbeider om bruk av eggeskallmembran til heling av kroniske sår, som et lovende prosjekt.

- I fremtiden tror jeg vi vil få flere gode suksesshistorier, både når det gjelder utnyttelse av råstoff til nye matvarer og ingredienser, nye medikamenter og bioenergi, basert på egenskapene til biomasse, sier Fylling-Jensen.

Må bygge infrastruktur

For å skape flere av disse trengs infrastruktur og samarbeid, fastslår de to.

- Norges fortrinn er både høy kompetanse, god infrastruktur for nasjonal deling og diskusjon av resultater, samt nærhet til nye og kjente råvarer,  sier Hjelstuen.

Hjelstuen tror også det er viktig at vi blir enda flinkere til å koble kunnskap på tvers. Inven2s roller er nettopp å plukke opp ideer fra Universitetet i Oslo, Universitetssykehusene i Helse Sør-Øst og har avtale om å vurdere idéer også fra NMBU.

- Hvis andre deler av bioøkonomien absorberer kompetanse fra helse og andre områder Norge ligger i front, samt forskningsresultater fra de akademiske institusjonene, vil vi se suksess på andre områder enda tidligere, sier Hjelstuen.

Fylling-Jensen forteller at Nofima er i gang med et topp moderne pilotanlegg, Biotep i Kaldfjord, for utnyttelse av biomasse. Nofima har også egne forskningssatsinger både rundt protein og utnyttelse av restråstoff og avfall.

- Det viktige er at vi bygger en satsing rundt et overordnet langsiktig forsknings- og kompetanseutviklingsløp, der vi hele tiden sørger for å ha god kontakt med næringsaktørene som skal ta kunnskapen i bruk.

Trenger langsiktig politikk

Hjelstuen og Fylling-Jensen er opptatt av at Norge nå griper mulighetene som finnes. Overgangen fra industri til sirkulær økonomi betyr en omfattende omlegging av tankesettet.

Fra nå av er enhver biologisk ressurs verdfull og skal benyttes i et kretsløp.

Altså handler det ikke først og fremst om utnyttelse av naturressurser, men om å utvikle de nye løsningene som skaper et bærekraftig kretsløp-samfunn.

Det krever også omstilling hos politikerne.

- Politikerne må ha vilje og evne til å satse langsiktig, uten endringer som følge av politisk farge. Og vi må få et finansieringssystem som står over tid. På denne måten sikres både forskningen, infrastruktursiden og tilknytningen til næringslivet, sier Fylling-Jensen.

Hjelstuen er opptatt av at mange bedrifter aldri får lov til å vokse frem:

- Norsk politikk er ikke grundervennlig. Formuebeskatningen på oppstartselskapenes papirverdi må bort. Alt for mange kommersialiserbare ideer kommer ikke videre fordi det mangler småfinansiering i tidlig fase for å plukke vinnerne og luke ut taperne, sier Hjelstuen.

Fylling-Jensen peker også på viktigheten av å løfte frem suksesshistorier:

- En satsing på bioøkonomi i Norge er ikke noe en enkelt organisasjon, universitet eller institutt kan klare på egenhånd. I tillegg må næringslivet se potensialet for lønnsom industri. Denne utviklingen vil ta tid, men vil drives fremover av suksesshistorier: «Traffic-makes-traffic», fastslår Fylling-Jensen.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: