Abelia

Innhold

Scale-Up Manifesto

Publisert

Den store utfordringen for norsk økonomi når eksportinntektene daler er å skape flere internasjonalt orienterte vekstbedrifter. Her er Abelias forslag til hvordan dette kan gjøres.

Innholdsfortegnelse:

MÅL 1 Kapital

(Tilbake til toppen)

- Norge skal bli et ledende land for investeringer i nye vekstbedrifter

For at nye bedrifter skal vokse kreves en kombinasjon av offensive og dyktige entreprenører, kompetent kapital og utsikter til store inntekter på kort eller lang sikt. Risikokapital skaper rom for vekst, men investeringene har dessverre vært på vikende front i Norge, særlig i de tidlige fasene og etter finanskrisen. Det er dårlig nytt for omstillingen av norsk økonomi og krever derfor endringer av flere sentrale rammevilkår og virkemidler. 

Tilgang på kapital er avgjørende for innovative bedrifter som utvikler nye produkter, teknologier og tjenester som ennå ikke finnes på markedet. Statlige virkemidler må innrettes slik at de i større grad mobiliserer privat kapital. Vi må få til en omstilling av skattesystemet som gjør det mer attraktivt å sette penger i nye bedrifter og skape arbeidsplasser framfor i passive investeringer i eiendom.

Tiltak 1: Statlig risikokapitalreform- Etabler et fond-i-fond selskap i tidlig fase

(Tilbake til toppen)

I dag er det statlige ansvaret for investeringer i unoterte selskaper spredt hos aktører som Innovasjon Norge (tidlig fase), Investinor (mellomfase) og Argentum (sen fase). Organiseringen av investeringene varierer mellom fond-i-fond løsninger (såkornfond og Argentum), direkteinvesteringer med private co-investorer (Investinor) og hybridløsninger som pre-såkornmidler, hvor lån omdannes til egenkapital via partnere (TTO/inkubatorer/englenettverk) som arbeider tett med oppstartsselskaper og dermed har bedre forutsetninger for innsikt i potensielle vekstbedrifter.
Til tross for flere virkemidler og statlige investeringsselskaper, investeres det for lite i norske vekstselskaper. Det meste av den statlige kapitalen går til senere faser hvor privat kapital allerede er til stede. Det bidrar til vekst i for få nye vekstbedrifter og løser heller ikke markedssvikten i tidlig fase, noe som bør være utgangspunktet for offentlig intervensjon.
Norge må satse mye tyngre på flere bedrifter med globalt vekst- og vinnerpotensial. I tråd med Danmarks Vekstfonden og Sverige nye Fondinvest bør det etableres et nytt fond-i-fond selskap i tidlig fase med ansvar for pre-såkornfond, såkornfond og venturefond. Vi foreslår følgende prinsipper for det nye fond-i-fond selskapet:

  • Strukturen må være oversiktlig og styrbar sett ut ifra eierens, det vil si statens, perspektiv, samtidig som det fra bedriftenes ståsted kreves både spesialisering, mangfold og nærhet.
  • Staten skal ikke være dominerende eier i enkeltbedrifter. I stedet skal investeringer gjøres i samfinansiering med privat kapital.
  • Samfinansierte fonder med selvstendig forvaltning er den investeringsformen som foretrekkes.
  • Staten bør aldri ta all risiko, og risikoprofiler i enkeltfond kan og bør variere, men private medinvestorer og/eller långivere bør alltid bære en del av risikoen.

Det nye selskapet skal være reelt markedskompletterende og kunne håndtere asymmetrisk risiko. Målet bør være at den statlige kapitalen over tid vedlikeholdes, samt at innsatsen over tid bidrar til å øke investert privat kapital i de tidlige investeringsfasene.

Tiltak 2: Nytt vekstinsentiv (VI) basert på UKs Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS)

(Tilbake til toppen)

Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS) er et målrettet skatteinsentiv mot små nystartede vekstbedrifter i Storbritannia. For å kvalifisere for SEIS må virksomheten maksimalt ha 25 ansatte og verdier under £ 200 000. SEIS gir investoren et fradrag i inntektsskatten på opptil 50 prosent av investeringssummen og utgifter relatert til investeringen, opp til en årlig grense på £ 100 000. Det betales ikke gevinstskatt på eventuelle SEIS-investeringer, om aksjen er eid i mer enn 3 år. Selges SEIS-aksjer innen 3 år, gis investoren incentiver til å reinvestere evt. gevinster i andre SEIS-godkjente virksomheter. Tap på SEIS-investeringer kan trekkes fra i inntektsskatten, og det innkreves ikke arveavgift på SEIS-investeringer som er holdt i minst 2 år.

Vi foreslår derfor i første omgang et norsk vekstinsentiv kalt VI, inspirert av og basert på SEIS, slik at mer risikovillig kompetent kapital allokeres til de tidlige og mest risikofylte faser av vekstbedrifter sin virksomhet. Dette vil selvsagt ha en kostnad over statsbudsjettet, men det er rimelig å tro insentivet vil føre til betydelig økte skatteinntekter over tid. Dette forslaget, og flere andre ordninger med samme formål, utdypes i en egen rapport som Ny Analyse har utarbeidet for Abelia, FIN og NVCA.

Vekstinsentivet (VI) vil over tid bidra til å skape en mer omstillingsdyktig og innovativ økonomi. Redusert risikobilde ved investeringer i unge bedrifter vil tiltrekke kapital og kompetanse til unge bedrifter, og flere vil utvikle seg til å bli viktige bedrifter for norsk økonomi. En fremvekst av flere unge bedrifter vil også styrke eksisterende næringsliv. Økt konkurranse vil fremtvinge større dynamikk og omstilling i etablert næringsliv. En mer dynamisk økonomi vil virke positivt på kompetanseutvikling, som over tid virker positivt for både nytt og etablert næringsliv. Etablert næringsliv innoverer også delvis ved oppkjøp av mindre, innovative selskaper, som integreres i den eksisterende virksomheten.

Tiltak 3: Endret formuesbeskatning av høyt vurderte selskaper i investeringsfasen

(Tilbake til toppen)

Formuesskatten slår spesielt hardt mot høyt vurderte nye selskaper som fortsatt er i investeringsfasen ved at gründere tidlig må vanne ut sitt eierskap gjennom aksjesalg, ikke for å berike seg selv, men for å betale skatt på en teoretisk og forventet fremtidig verdi. Formuesskattens nåværende innretning er dermed direkte vekstfiendtlig og trolig medvirkende til at enkelte høyt vurderte oppstartsbedrifter velger å flytte fra Norge. De færreste land har formuesskatt, da det det finnes andre og mindre skadelige skatteobjekter enn potensielle vekstbedrifter. Hvis formuesskatten består vil det likevel være mulig å skjerme vekstbedrifter fra de mest negative virkningene. I Frankrike, et av få land med formuesskatt, gjøres dette gjennom at forretningsengleinvesteringer gir et fradrag i formuesskatten på 50 prosent.

Tiltak 4: Styrk SkatteFUNN og velfungerende ordninger i Innovasjon Norge og Forskningsrådet

(Tilbake til toppen)

SkatteFUNN er den eneste rettighetsbaserte ordningen for skattefradrag for forskning og utvikling. I en SSB-evaluering vises at støtte fra Innovasjon Norge ikke bidrar til vesentlig økt verdiskaping i gründerbedrifter. Derimot er effekten av SkatteFUNN-støtte til gründerforetak signifikant og estimert til 800 000 kr per million støtte. SkatteFUNN har lave administrasjonskostnader og høy effekt, og bør derfor brukes mer for å støtte oppstartsselskapers forskning og utvikling. Ved å gi mer til flere og sette en nedre minimumsgrense for utbetalt skattefradrag, samtidig som tilskuddene økes til innkjøpt FoU, vil SkatteFUNN bidra enda sterkere til vekst og fornyelse i norsk næringsliv.
Innovasjon Norges ordning for forsknings- og utviklingskontrakter IFU/OFU kan dokumentere sterk utløsende effekt på privat kapital og verdiskaping. Det samme gjelder Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). Begge programmer er landsdekkende og generelle og søkere vurderes ut ifra kvalitet og forretningsmessig potensial. Begge ordninger bør derfor trappes videre opp. Innovasjon Norge bør bruke risikolån i større utstrekning. SSB viser at slike lån strekker offentlige midler tre ganger lengre enn tilskudd, samtidig som de adresserer lav tilgang på risikokapital og har gode insentiveffekter på risikotaking. Det er et faktum at bankenes innstrammede lånepraksis rammer bedrifter med primært immaterielle verdier spesielt hardt, og når finansmarkedene svikter er det derfor godt begrunnet med statlig intervensjon via Innovasjon Norge.

MÅL 2

(Tilbake til toppen)

- Kompetanse - Norge skal ha et innovasjonssystem i verdensklasse

Mange faktorer påvirker oppstartsbedriftenes muligheter å utvikle seg og vokse, ikke minst tilgangen på kompetanse. For bedrifter med innovasjon som konkurransefortrinn er det avgjørende med et godt utdanningssystem, tilgang på kompetente forskningsmiljøer og gode muligheter til å hente nødvendig kompetanse internasjonalt når den ikke finnes i Norge. Forretningsutvikling i tidlig fase krever dessuten sterke entreprenørielle evner og tilgang på gode nettverk hvor erfarne seriegründere og næringslivsfolk deler av sin kompetanse. Det er i ferd med å etableres en "pay-it-forward" kultur i det norske gründermiljøet som har satt i gang en god sirkel hvor suksessfulle entreprenører ser det som en naturlig oppgave å gi tilbake til miljøet i form av kompetanseoverføring til startups.

Tiltak 5: Styrk finansieringen av inkubasjon, klynger og kommersialisering av forskning

(Tilbake til toppen)

Innovasjonsselskaper, teknologioverføringskontorer (TTO), klynger og private oppstartsmiljøer er satt opp for å orkestrere nødvendig kompetansetilførsel lokalt til gründere og øker dermed sjansene for vekst og overlevelse. I dag finansieres denne virksomheten gjennom programmer i Siva, Forskningsrådet (FORNY2020) og Innovasjon Norge (Norwegian Innovation Clusters), samt i noen tilfeller via matchende tilskudd fra fylkeskommunene og bidrag fra private aktører. Det er en viktig nasjonal og regional politisk oppgave for å sørge for at lokale og spesialiserte innovasjonsselskaper av høy kvalitet får økt finansiering, samtidig som det stilles klare forventninger til resultater i form av vekst, verdiskaping og sysselsetting.
Det har oppstått en situasjon der Regjeringen ikke vil videreføre klyngestøtten til noen av de mest modne klyngene med størst potensial for disruptiv innovasjon og spredning av ny teknologi til næringslivet. Det vises til begrensninger i statsstøtteregelverket for å underbygge dette. Vår vurdering er at det er et uutnyttet handlingsrom i regelverket som muliggjør ikke bare videreført, men forsterket satsing på klynger. Det er svært viktig at Norge utnytter dette handlingsrommet på lik linje med landene i EU.

Næringslivet har et stort behov for å teste og pilotere nye teknologier og løsninger for å kommersialisere ny teknologi, men egnede testsentre er ofte for kostbare for enkeltbedrifter. For å tilrettelegge for bedre og mer skreddersydd pilotering, testing og simulering for flere bedrifter bør forslaget Norsk katapult fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva realiseres. En slik ordning vil øke mulighetene for at FoU-løsninger ender i industrielle implementeringer som kan bygge ny konkurransekraft.

Utviklingen både i Norge og internasjonalt går i retning av at de inkubatorer, klynger og TTOer som presterer best, også får mest støtte, slik at de offentlige kronene brukes der hvor effekten er størst. Vi mener dette er en riktig utvikling, men vil understreke at dette betyr økt detaljstyring. De beste miljøene er ofte både spesialiserte innen enkelte næringsområder og består av høyt kompetente personer som bør gis tillit til å selv avgjøre hvordan de best kan levere på de mål som finansierende virkemiddelaktører gir dem. Gi klynger, innovasjonsselskaper og TTOer finansiering, forventninger og tillit – da vil de levere.

Tiltak 6: Bedre vilkår for ansatteierskap slik at de beste hodene tar sjansen på nyskaping

(Tilbake til toppen)

For gründerbedrifter med vekstambisjoner er det avgjørende, men utfordrende å rekruttere de beste hodene til en ny bedrift i konkurranse med pengesterke og mer kjente etablerte bedrifter. En endring i hvordan opsjoner, det vil si aksjer som kan øke i verdi i fremtiden, beskattes for nye nøkkelmedarbeidere vil derfor kunne få betydelige og positive effekter på mulighetene gründerbedrifter har til å rekruttere, beholde og ikke minst kompensere kompetente medarbeidere finansielt. Det vil føre til at flere personer med nøkkelkompetanse og erfaring velger å jobbe for unge vekstbedrifter. Grunnleggende for en endring bør være at opsjoner ikke beskattes eller tillegges noen kostnader fra og med tidspunktet de utstedes. Skatteinnkrevingen bør kun skje når de opsjoner eller aksjer som har blitt tildelt en medarbeider realiseres gjennom salg. Dette bør beskattes som næringskapital, ikke som inntekt.

MÅL 3 Kunder

(Tilbake til toppen)

- Offentlig og privat samarbeid og etterspørsel skal øke vekst i Norge

Den viktigste og beste kapitalen for enhver bedrift er kundeinntekter. Tiden for når en bedrift kan forventes å leve av kundeinntekter varierer imidlertid betydelig mellom forskjellige områder, hvor konsumentrettet IT og e-handel befinner seg i den tidlige delen av skalaen, mens mange høyteknologiområder som Life Science og materialteknologi er svært kapitalkrevende. Evalueringen av såkornfondene viser at det ikke er uvanlig med opptil 10-15 år før kundeinntekter overtar som driver for vekst. Det er derfor viktig å se på løsninger som kan korte ned tiden til markedet. Det vil redusere behovet for risikokapital og øke mulighetene for at flere bedrifter overlever utviklings- og investeringsfasene.

Når en bedrift er kommet over i en driftsfase hvor videre vekst avgjøres av hvorvidt salg til kunder og økt kundegrunnlag utvikles så er det bedriftens egen evne til å selge og utvikle nye markeder som er aller viktigst. Politiske bestemte rammebetingelser kan imidlertid være viktig for å åpne opp for flere og mer krevende kunder, både i Norge og internasjonalt. Etterspørsel er en sterk driver av innovasjon og kan skapes blant annet gjennom offentlige anskaffelser med krav om innovasjon eller stimulering av privat etterspørsel i ønsket retning, som for eksempel fordeler til elbiler som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp i transportsektoren.

Tiltak 7: Økt bruk av innovative offentlige anskaffelser

(Tilbake til toppen)

Årlig kjøper staten varer og tjenester for mer enn 462 milliarder kroner. I dette beløpet ligger det et enormt potensial for å stimulere til mer innovasjon. I stedet for å bruke gårsdagens svar på morgendagens utfordringer, må stat og kommuner etterspørre løsninger som ikke finnes – på behov som allerede er til stede. Leverandører er de eneste som vet hvilke muligheter som finnes mens offentlige kunder er best til å definere sine behov. Derfor er det viktig med tidlig dialog.
Det offentlige har en unik mulighet, med sin enorme innkjøpsmakt, til å etterspørre anbud som tar utgangspunkt i behov, fremfor for detaljerte spesifikasjoner basert på kjente løsninger. Det vil være et vesentlig bidrag til økt produktivitet, gi økt kvalitet i offentlig tjenesteproduksjon og samtidig gi store positive ringvirkninger for norsk næringsliv, ikke minst oppstartsbedrifter som ligger langt fremme teknologisk. Still funksjonskrav, del opp anskaffelser i mindre deler og tilrettelegg for at små og store kvalifiserte aktører kan delta i konkurransen for best mulig leveranse.

Tiltak 8: Økt samarbeid mellom corporates og startups

(Tilbake til toppen)

Norsk næringsliv står ovenfor betydelige omstillinger. Konkurranseutsatte virksomheter må tilnærme seg nye og kostnadseffektive måter å ta frem produkter og tjenester. Teknologiparadigmene står i kø. Ny teknologi bidrar til å viske ut handelsgrensene og åpner samtidig for global markedsadgang - på stadig nye områder. Forretningsmessige forutsetninger vil for mange virksomheter endre seg stadig raskere. Hvordan ta i bruk ny teknologi for å øke konkurranseevnen? Hvordan skape nye markedsmuligheter og hvordan kan nye bedrifter oppstå i lys av dette? Det åpenbare svaret er å øke samhandlingen mellom store bedrifter – corporates – og oppstartsbedrifter – startups. Det vil bli en katalysator for verdiskaping rundt nye teknologianvendelser.

Dagens struktur av innovasjonsselskaper er godt egnede plasser hvor nye og eksisterende bedrifter fysisk kan samarbeide på innovasjonsprosjekter. Aktivitetene bør rettes inn mot industrivertikaler hvor potensialet for verdiskapning anses å være stort og hvor Norge har forutsetninger for å lykke internasjonalt. Det viktige er ikke om dette kalles for toppindustrisenter, katapulter eller akseleratorprogrammer, men at store private bedrifter intensiverer sitt samarbeid med startups og små- og mellomstore bedrifter. Ved å inngå samarbeid med innovasjonsselskaper i den eksisterende infrastrukturen av forsknings- og kunnskapsparker, kan store bedrifter nyttiggjøre seg miljøer som er bygd opp over mange år, ofte i tilknytning til universiteter og høyskoler eller større industrielle sentre, og som har kompetanse og erfaring med å orkestrere denne type satsinger.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: