Abelia

Innhold

Vingeklipper norsk venture

Daniel Ras-Vidal, portrett

- Løsningen er enkel, sier Daniel Ras-Vidal: Stopp tilbaketrekkingen av de 1,25 milliardene og gi norske nyskapingsbedrifter vinger til å fly på globale markeder. Foto: Heidi Dokter

Regjeringen gir Investinor en bedre investeringsmodell, men hindrer selskapet fra å utøve den, skriver Daniel Ras-Vidal i denne kommentaren.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 endrer regjeringen Investinors investeringsmandat slik at det skal kunne matche private fond og engleinvestorer i tidlig fase, fra pre-såkorn til venture. Samtidig fjernes avkastningskravet.

Dette åpner for at selskapet kan ta mer risiko, utløse flere investeringer og gjennom fond-i-fondmodellen bidra til at det bygges opp flere private kompetansemiljøer på tidligfaseinvesteringer i hele landet. Dette er positive endringer, men problemet er at Nærings- og fiskeridepartementet samtidig trekker ut 1,25 milliarder kroner av kapitalen, slik at Investinor kun har 100 millioner kroner i 2017 til det nye mandatet. Det er et altfor lavt nivå. Konsekvensen blir at vi på verst tenkelige tidspunkt får et tørt venturemarked for kapitalkrevende norske innovasjoner.

Investinor har i gjennomsnitt investert 300 millioner kroner per år i tidligfasebedrifter. Det nye lave nivået gjør at Investinor i praksis blir uinteressant som partner for venturefond, fordi en enkelt ventureinvestering ofte kan være i 100-millionersklassen, mens selve fondene er langt større. Store, kapitalkrevende investeringer innen hardware, medtech, life science og miljøteknologi vil med all sannsynlighet ikke lenger finansieres med matchende kapital fra Investinor. Det er alvorlig.

Abelia har vært en forkjemper for omleggingen av investeringsmodellen som nå blir gjort, og som er i tråd med Sveriges Saminvest. En årelating av Investinor ved å trekke 1,25 milliarder kroner tilbake til staten er både svært alvorlig og helt ulogisk sett i lys av regjeringens satsing på gründerordninger, senest i fjorårets gründerplan.

Regjeringens gründerpolitikk har vært positiv, og spesielt pre-såkornordningen har vært medvirkende til at norske tech-investeringer i den aller tidligste fasen øker sterkest i Norden, ifølge The Nordic Web. Nedgangen i oljeøkonomien og oppblomstringen av en mer internasjonal gründerkultur gjør at det nå er flere, bedre og mer ambisiøse norske gründerbedrifter enn på lenge, og mange er i ferd med å bli modne for ventureinvesteringer. I en situasjon med økt dealflow er det uforståelig at en regjering i omstillingsmodus velger å strupe kapitaltilgangen i vekstfasen, hvor arbeidsplassene skapes.

Til sammenligning har svenske Saminvest, som skal fungere tilnærmet likt som det nye Investinor, tre milliarder svenske kroner under forvaltning. Investinor får 100 millioner til det nye investeringsmandatet som blir aktivt fra og med 1. januar. Svenskene har dessuten Almi Invest og Industrifonden, med til sammen mer enn sju milliarder under forvaltning i tidlig fase. Norges posisjon som nordisk venturejumbo vil bli sementert om regjeringens forslag går gjennom.

Det er heldigvis ikke for sent å snu, og den nye modellen kan gis en reell sjanse til å fungere, slik at det over tid skapes en positiv spiral hvor norske investorer som lykkes matches med statlig kapital. Løsningen er enkel: Stopp tilbaketrekkingen av de 1,25 milliardene og gi norske nyskapingsbedrifter vinger til å fly på globale markeder. Alle partier som er interessert i en fremtid hvor norske vekstbedrifter kan utvikle seg med Norge som base, bør bidra til dette i budsjettforhandlingene.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: