Abelia

Innhold

På tide å bli Shanghaiet

Nyhet, Kommentar, Innovasjon

Publisert

#205

Shanghai

Si hei til Shanghai, verdens nye innovasjonsmotor. Byen på den andre siden av jorda, Kinas største by med mer enn 25 millioner innbyggere og et sentrum for den nye økonomiske utviklingen. Her finner vi de flinkeste studentene, de beste universitetene, og en endringskraft uten sidestykke på kloden.

Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen, skrevet av leder for helse og bærekraft i Abelia Tarje Bjørgum.

#205

Utstillingsvinduet av en by skal bli en innovasjonsmester innen 2035, Det bør vi ikke la oss å hus forbi, skriver Tarje Bjørgum.

Sammen med andre kjente byer som Shenzhen, skal byen være Kinas vindu mot verden. Den utvikles etter en masterplan for å bli det beste stedet for såkalt muliggjørende teknologi som kunstig intelligens, robotikk og biomedisin. Mer enn 500 makerspaces – digitale sløydrom om du vil – og inkubatorer er på plass. Det samme er utviklingsavdelingene til alle de globale teknologi- og farmasiselskapene. Selv amerikanske Microsoft har lagt sin viktigste lab for IOT og kunstig intelligens dit.

Alt dette kan virke overveldende for en stakkars nordbo som heller vil holde seg til det kjente og kjære. Men Norges lille og åpne økonomi må nå finansiere stigende offentlige utgifter på nye og grønnere måter enn i dag. Helt nye næringer skal utvikles. Da er vi nødt til å ta det berømte steget utenfor komfortsonen og se nye steder for inspirasjon.

Made in China

Dette utstillingsvinduet av en by skal bli en innovasjonsmester innen 2035, takket være tre grep i den nevnte masterplanen. Disse grepene bør vi ikke la oss gå hus forbi.

Del én i planen er å utvide Shanghai sin frihandelssone. En norsk variant av dette betyr ikke at norsk toll- og avgiftspolitikk skal utraderes. Men, samtidig som EØS-avtalen diskuteres med proteksjonistiske undertoner her hjemme er det verdt å merke seg at den kinesiske byen løsner opp i en verden med handelskrig der mange statsledere strammer inn.

Så langt er 531 kvadratkilometer dedikert til teknologiutvikling

Del to er å styrke dedikerte miljøer for forskning og utvikling av teknologi. Så langt er 531 kvadratkilometer (!) dedikert til teknologiutvikling. På disse kvadratkilometerne utvikles det ikke teknologi for teknologiens skyld, men muliggjørende teknologi og nye vekstnæringer i selskaper som får lave barrierer og enda lavere kostnader for oppstart. Lærdommen her er å bygge på eksisterende miljøer, slik som NTNU i Trondheim og Forskningsparken i Oslo, dedikere ressurser til teknologiutvikling og sette høye ambisjoner.

Del tre i Shanghais innovasjonsplan er internasjonalisering. Det høres kanskje ut som smør på flesk for en by som rangeres som en av de mest kosmopolitiske i verden. Men, det handler om å gi utvalgte byer roller som internasjonale hubber, med ressursene og infrastrukturen som følger med. Ikke minst handler det om å tiltrekke seg internasjonale talenter.

Flere norske bedrifter må ture å se lengre eller gjøre som DNV GL, Gelato og BI – å ta steget til Shanghai

Norge kan åpenbart ikke bli en blåkopi av det Shanghai har satt seg fore. Samtidig lever vi i omstillingens tid og vi er nødt til å gå lengre enn Svinesundbroen for å utvikle de neste vekstnæringene AS Norge sårt trenger. Flere norske bedrifter må ture å se lengre eller gjøre som DNV GL, Gelato og BI – ta steget til Shanghai.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: