Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Bransjer
  • IKT
  • Ernas ting på internett

Ernas ting på internett

Kommentar, IKT

Publisert

Portrettfoto av Haugli

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Foto: Esben Johansen.

Myndighetene burde interessere seg mer for mulighetene tingenes internett gir for bedre tjenester til innbyggerne, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.

På alle kanter skjer det teknologiske gjennombrudd, enten det er 5G-nett, digital infrastruktur eller nye teknologier som kunstig intelligens. Blant de raskest voksende områdene er tingenes internett (IoT), som er nettverket av gjenstander som er koblet opp på internett via elektronikk og sensorer, og som kan utveksle data i sanntid.

Appen som lar deg styre lys og oppvarming på hytta er ett eksempel. Strømmålere som rapporterer ditt forbruk automatisk er et annet. Fra 2016 til 2017 økte tingenes internett med 31 prosent til 8,4 milliarder gjenstander. I 2020 regner man med at 30 milliarder gjenstander skal være koblet til nett.

Torsdag deltok jeg på Telias IoT Symposium sammen med blant andre statsminister Erna Solberg. Vi fikk se en rekke bedrifter vise frem teknologiske løsninger, og fikk bekreftet at Norge har gode forutsetninger for å ta del i den enorme verdiskapingen som vil følge utviklingen av tingenes internett.

Utnytter ikke mulighetene

Årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer bekrefter dette, selv om vi scorer lavt på kompetanse innen programmering. Vi ligger nemlig over middels innen IT-sikkerhet og offentlig innkjøp av avansert teknolog, og vi scorer middels på offentlig tilrettelegging og ferdigheter innen teknologi og realfag.

Utfordringen er at vi ikke utnytter mulighetene godt nok. Vi scorer for eksempel svært lavt på patenter innen kunstig intelligens, vi slås av svenskene i bruk av skytjenester, og vi har et næringsliv som i liten grad bruker intelligente produksjonsløsninger.

Les også: Norge er en sinke

Det gir grunn til bekymring. Det ligger enorme muligheter i tingenes internett. Vi kan få nye produkter og tjenester, økt produktivitet og stadig bedre brukeropplevelser. Og det er ikke bare næringslivet som kan dra nytte av tingenes internett. Det kan også gi mer presise og effektive offentlige tjenester. For eksempel bedre transportløsninger i og mellom smarte byer som har bedre miljøforvaltning og avfallshåndtering. Eller helse- og omsorgstjenester hvor hver enkelt av oss tar et større ansvar for egen helse.

I 2016 passerte offentlig sektor 50 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Regjeringens perspektivmelding viser at offentlige utgifter fra 2030 vil øke raskere enn inntektene om alt annet forblir likt. Dette er ikke bærekraftig. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi tjener. Akkurat derfor bør myndighetene stå først i køen for å se hvordan tingenes internett kan bidra til bedre og mer effektive velferdstjenester.

Bedre offentlige tjenester

På torsdagens IoT Symposium varslet statsministeren en stor satsing på offentlig digitalisering. Den bør ikke bare inneholde digitalisering av eksisterende velferdstjenester, men også hvordan nye teknologier kan skape helt nye tjenester som løser de samme samfunnsutfordringene. For eksempel kan sensorer på offentlige tjenestebiler gi løpende informasjon om trafikkforhold, veikvalitet, forurensning og andre data som kan gi bedre kollektivtransport og miljø.

En bedre utnyttelse av tingenes internett kan løse nasjonale utfordringer for myndighetene, og samtidig gi både økonomisk vekst og industriutvikling i norsk næringsliv. Smarte løsninger vi utvikler her hjemme har oftest et globalt marked. Men da må forholdene legges til rette. Det er signalet også fra Digital21, som nylig trakk frem tingenes internett som ett av fire strategiske hovedsatsingsområder.

Les også: 64 digitale forslag til næringslivet

For at vi skal lykkes med tingenes internett i både offentlig og privat sektor er vi avhengig av et mye tettere offentlig-privat samarbeid for å finne de beste løsningene, vi trenger en kraftig opptrapping av IT-kompetanse for å ha nok kloke hoder til å utvikle dem, og vi trenger utprøvings- og testarenaer for å finne ut om de virker i stor skala. Det er viktig at myndighetene applauderer – og kjøper – gode teknologiske løsninger fra norsk næringsliv. Men det er enda viktigere at myndighetene selv erkjenner hvordan ny teknologi kan skape en helt ny portefølje av offentlige velferdstjenester.

Eller sagt på en annen måte: Vi vil ha flere av Ernas ting på internett.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: