Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Bransjer
  • Helse
  • Perspektivløst om helseinnovasjon

Perspektivløst om helseinnovasjon

Forskere og leger som sammen ser på en dataskjerm

Trondheim 07.05.2013 : Erlend Fagertun Hofstad på SINTEF Medisinsk Teknologi forsker på navigasjon inne i menneskekroppen. Her skal det tas prøver av en svulst i en lunge. Foto: Thor Nielsen. (illustrasjonsfoto).

Det er skremmende at regjeringen leverer både en industrimelding og en perspektivmelding uten å løfte frem helseindustrien, skriver Tarje Bjørgum og Daniel Ras-Vidal i denne kommentaren.

Regjeringen la nylig frem perspektivmeldingen om hvilke utfordringer Norge står overfor. Når Norges utgifter fyker i været i 2030, er velferden avhengig av økte inntekter eller reduserte kostnader.

Økte inntekter får vi gjennom nye vekstnæringer som kan hevde seg internasjonalt. På kostnadssiden er det særlig helse og omsorg som trekker opp.

I perspektivmeldingen nøyer regjeringen seg med å berolige oss velgerne om at dette skal de klare, men at fremtidige finansministere vil få fem milliarder mindre å rutte med hvert år. I virkeligheten er regnestykket langt mer krevende. Dagens helsetjeneste er kostbar, og det er få år til den ikke vil klare å levere de tjenestene folk forventer. Norske helseutgifter var på 326 milliarder i fjor, en økning med hele 80 milliarder kroner på bare fem år. Totalt bruker vi 62.000 kroner på helse per innbygger. Det er ingen tegn til at veksten vil avta.

En god nyhet

Den gode nyheten er at veksten i helseutgiftene ikke bare kan bremses, men også reverseres ved å gjøre ting på en smartere måte. Vi kan øke produktiviteten i behandlingsleddet samtidig som vi tar i bruk nye legemidler, diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi. Vi kan redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging og velferdstjenester som overfører behandlingen fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasientene selv. Ny teknologi kan veilede pasienten om forebyggende tiltak lenge før timen hos fastlegen.

Når vi utvikler nye løsninger som løser våre egne helseutfordringer, kan de også eksporteres til et globalt marked som vokser med fem prosent i året. Den norske helseindustrien omsatte for 48 milliarder kroner med hele 11 prosent omsetningsvekst i 2015. Næringen kan imidlertid bli langt større, og sikre inntekter når oljenæringen avtar i verdi. Hele verden har behov for helseindustri.

En dårlig nyhet

Den dårlige nyheten er at en smart helsetjeneste krever et langt tettere samspill mellom det offentlige og næringslivet. Og her er det store utfordringer. Mangeårig statsråd Ansgar Gabrielsen har sagt at det er silotenkingen – ikke regjeringen – som regjerer i Norge. Det gjelder ikke bare på helse, men for utvikling av en lang rekke næringer som er avhengig av offentlig-privat samarbeid på tvers av sektorer og fagområder.

Dette underbygges ved en industrimelding der satsing på helseindustri glimrer med sitt fravær. Det skyldes trolig at helse oppfattes som å høre hjemme i Helse- og omsorgsdepartementets silo og kun representerer en kostnad, ikke en vekstindustri.

I stedet for en dobbel mulighet risikerer vi derfor en dobbel svikt: Vi får verken nye vekstnæringer eller håndtert kostnadseksplosjonen i helsesektoren. Det kan gi et todelt helsevesen der de som kan og har råd vil kjøpe tjenester i det private markedet. Når resultatet blir en løsning som ingen vil ha, blir ikke politikken bare perspektivløs. Da blir den også maktesløs.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagsavisen)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Takk for påmeldingen!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: