Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Bransjer
  • Helse
  • Kan Torbjørn redde Helse-Norge?

Kan Torbjørn redde Helse-Norge?

Nyhet, Kommentar, Helse

Publisert

#205

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen legger nå siste hånd på et av regjeringens viktigste prosjekter. Den såkalte Helsenæringsmeldingen skal åpne opp for fremtidens helsetjeneste – til beste for pasienter og helsearbeidere. Det handler om fornying av Norges desidert største og kanskje viktigste sektor, som legger beslag på hver femte arbeidstaker og hver fjerde krone på statsbudsjettet.

Lykkes Torbjørn, vil det gi pasienter og helsearbeidere tilgang på innovasjon og nye løsninger, det ypperste av kunnskap, nye ideer i tillegg til digitale systemer som endelig snakker sammen. Hvis han feiler, kan det få enorme konsekvenser. Om han lykkes eller ei, vil tiden vise. Men, en ting er helt sikkert. Suksess vil kreve nye løsninger på problemer som har vært adressert i en årrekke, men som har vist seg vanskelige å løse.

For ofte har man gjort det samme om og om igjen og forventet et nytt resultat. Galskap spør du meg. Derfor vil Helsenæringsmeldingen viktigste bidrag være å åpne opp for innovasjon og fornying. Med Helsenæringsmeldingen må vi få nye løsninger på noen helt konkrete problemer.

Tid til det som teller. For det første er det et skrikende behov hos mange helsearbeidere etter å få gjøre det som nytter mest og det de kan best. Det er et kjent problem at det blir for lite tid med pasienten og for mye tid brukt på byråkrati og rapportering. Det gjør det heller ikke enklere at store deler av helsetjenesten fortsatt har digitale løsninger og rapporteringssystemer som ikke snakker sammen.

Kostnadskutt. For det andre er vi avhengig av å stagge utgiftsveksten samtidig som vi skal kunne levere tjenester på samme nivå som i dag, til mottagere som krever helsetjenester tilpasset til deres behov. Det stiller skyhøye krav til innovasjon og fornying. Om vi fortsetter å løse fremtidens velferdsoppgaver på samme måte som vi gjør i dag, får vi et underskudd på 90 000 sykepleiere og omsorgsarbeidere allerede i 2035. Konsulentselskapet Accenture har anslått at vi ved hjelp av smart organisering og ny medisinsk teknologi kan spare så mye som 26 milliarder kroner frem mot 2025, inklusive 6000 sparte liv og over 200 000 færre sykehusdøgn.

Back to the basics. Likevel, alt pratet om fremtidens helsetjeneste og mulighetene som ligger i persontilpasset medisin kan synes fjernt og provoserende når sykepleiere og leger ikke engang klarer å kommunisere godt digitalt sammen, eller når pasientdataene ikke følger brukeren fra sted til sted. Det blir stadig tydeligere at flyt av data vil være en viktig del av fremtidens helsetjeneste, men til tross for milliardinvesteringer de siste ti årene er store deler av Helse-Norge ikke kommet særlig langt.

Nedenfra opp. Derfor erkjennes det nå at ting må gjøres annerledes. Innovasjon kan ikke styres ovenfra alene, men må begynne med brukernes behov og utløse samspill med aktører innenfor og utenfor helsetjenesten. Næringsministerens jobb, i tett samarbeid med helseministeren, er nettopp å brøyte vei for disse mulighetene. Han skal særlig se på næringslivets muliggjørende rolle for fornying av helse- og omsorgssektoren.

Åpne siloene. På den teknologiske siden betyr det at vi skal bort fra de feilslåtte gigantprosjektene som har kjennetegnet helsetjenesten de siste årene. Det hjelper ikke å putte milliarder inn i nye IT-løsninger med utviklingshorisont som går over enhver overskuelig framtid. Selv mange av dagens planlagte prosjekter vil ganske sikkert resultere i nye IT-skandaler i andre enden. I stedet må vi introdusere enkle og tydelige prinsipper for digital innovasjon. Vi kan stille krav til at systemer faktisk snakker sammen, introdusere nye insentiver til å gjøre ting på nye måter samt etablere en tydelig rolledeling mellom offentlig og privat sektor der helsetjenesten utøver styring gjennom å formulere rammebetingelser, standarder og krav og der næringslivsaktører utforsker løsningene, designer og utvikler dem. 

Slik vil helsepersonell endelig få bedre tid og mer ressurser til å fokusere på sine primæroppgaver. En bonus – i alle fall sett fra Finansdepartementet – vil være lavere utgiftsvekst for staten, og at vi kan eksportere gode løsninger ut i en verden som også har bruk for våre helseløsninger.

Det er derfor all mulig grunn til å heie på Torbjørn. Lykkes han, vil regjeringens mål om å skape et bærekraftig velferdssamfunn være innenfor rekkevidde. Resultatet ser vi i mars, og vi kan forvente en spennende diskusjon fremt mot behandling i Stortinget til våren.  

Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagens Medisin

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: