Abelia

Innhold

Budsjettinnspill 2021: Helse

Det er positivt at regjeringen ønsker å legge aktivt til rette for digitalisering i helsesektoren og at oppfølging av helsenæringsmeldingen skal prioriteres i 2021.

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, aldrende befolkning, stadig økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Vi vet at Norges petroleumsinntekter skal ned, men vi vet ikke hvor fort dette vil skje. Ingen politiske partier tar hensyn til de fallende inntektene, når de utformer sine løfter til velgerne. Den politiske løsningen må ligge i å sikre at ny kunnskap, teknologi og innovasjonskraft gir grønn vekst i privat næringsliv, samtidig som tjenesteproduksjon i offentlig sektor effektiviseres gjennom bruk av teknologi. Her vil helsesektoren spille en svært viktig rolle.

Helse er Norges største sektor. Den er også blant sektorene med størst behov for omstilling og innovasjon. De samlede norske helseutgiftene fortsetter å øke. Med henblikk på at det vil bli flere eldre, økning i kroniske sykdommer og at det vil stilles stadig større krav til kvalitet i tjenestene må utviklingen snu. Svaret på de overordnede utfordringene er å utløse innovasjonskraften som ligger i forskning, innovasjon, digitalisering, samt skape bedre brukerinvolvering og innføre nye måter å jobbe på.

Vi merker oss mange gode tiltak i budsjettet. Det er positivt at regjeringen ønsker å legge aktivt til rette for digitalisering i helsesektoren og at oppfølging av helsenæringsmeldingen skal prioriteres i 2021. Vi er også positive til forslaget om 30 millioner kroner til persontilpasset medisin. Videre er det bra at det foreslås 20 millioner kroner til Pilot Helse som en forsterkning av ekstrabevilgningen som ble gitt tidligere i 2020.

Nærmere om enkelte kapitler

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.
Helseanalyseplattformen

Det foreslås ytterligere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen foreslås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i teknisk infrastruktur, etablering av en permanent forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av Helsedataprogrammet for å realisere helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Vi er positive til denne satsingen, gitt at den opprinnelige utviklingsretningen "Analyseøkosystem" også ivaretas i fortsettelsen.

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (Akson)

Akson skal bestå av en felles journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Midt-Norge og en løsning for samhandling mellom alle kommuner og spesialisthelsetjenesten. Alle er enige i det helsepolitiske målet med Akson, at vi trenger bedre samhandling for å øke pasientsikkerheten i norsk helsetjeneste. Prosjektet har likevel høstet kritikk.

Det er selve løsningsmodellen for Akson som må bearbeides på nytt. Abelia vil understreke at det ikke er nødvendig med én felles journalløsning for å kunne oppnå felles tilgang til journalinformasjon. Det er ikke slik at alle behandlere og helsepersonell må benytte samme programvare (journalsystem), for å ha tilgang til samme data om pasienten.

Det foreslåtte "konsept 7" innebærer at alle kommuner, fastleger og andre avtalepartnere skal ta i bruk én felles, nasjonal journal. Leverandøren av programvare og teknisk infrastruktur skal velges ut gjennom en alminnelig anbudskonkurranse, og planen er å gjøre et koordinert innkjøp for alle kommunale og private avtalepartnere til kommunehelsetjenesten. Selv om regjeringen har uttalt at regjeringen ikke vil tvinge helsepersonell til å ta i bruk én kommunal journal, tyder flere formuleringer i budsjettet på at målet om 100 prosent deltakelse fortsatt står fast. Dette skaper en betydelig uklarhet ved hele prosjektet, og dets helsepolitiske målsetninger.

I stedet for å løse alle problemer i helsetjenestens IT-systemer gjennom én stor anskaffelse, må vi forbedre samhandlingen og funksjonaliteten skritt for skritt. Dette er fullt mulig og vil gi raskere gevinster, lavere risiko og reduserte kostnader. Det er behov for å reorientere innretningen av Akson gjennom å satse på samhandlingsløsninger først.

Slik sett er det flott at regjeringen foreslår å styrke de nasjonale samhandlingsløsningene kjernejournal og e-resept med 189 millioner kroner, som et første ledd i en fireårig satsing på samhandlingsløsninger. Vi er positive til satsingen på samhandling, gitt at man er tydelig på at midlene nyttes til å få fart på påbegynte initiativer som pasientens legemiddelliste (PLL), journalinnsyn gjennom kjernejournal (KJ), og at den øvrige innsatsen bidrar til å stimulere innovasjon og konkurranse i markedet.

Vi mener derimot at Stortinget bør si nei til og avvente forslaget om å bevilge 93 millioner kroner til det første steget for realisering av én felles kommunal journalløsning. Den foreslåtte modellen vil i praksis kunne utradere deler av det norske ehelsemarkedet samt et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser i distrikts-Norge. Den foreslåtte bevilgningen bør i stedet omposteres, fortrinnsvis til nytt punkt under Nasjonal velferdsteknologiprogram, se under.  

Dersom planene om en felles kommunal journalløsning likevel føres videre må det som et minimum sikres at journalløsningen ikke blir obligatorisk, at det offentlige ikke gir økonomiske insentiver eller pålegg for å sikre at flest mulig tar den i bruk, at utvikling av journaldelen ikke gjøres til forutsetning for å skape samhandling i norsk helsetjeneste og at private journalleverandører på lik linje med en felles journalløsning skal kunne integrere med eksisterende og nye samhandlingsløsninger.  

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet søkes videreført ut 2021, og dernest skal det komme en ny anbefaling. Til tross for bred deltakelse fra kommunene har en ikke lyktes godt nok med oppskalering. Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging benyttes kun i liten skala og er ikke blitt en integrert del av kommunens hjemmetjeneste, som den opprinnelige intensjonen var. Økt bruk av velferdsteknologi vil kunne bedre beskyttelse av eldre og sårbare pasienter, redusere antall hjemmebesøk og spare ressurser for hjemmetjenesten. En videreføring av aktiviteten må gå fra kun innføring av velferdsteknologi til større oppskalering. Vi foreslår derfor å omdisponere 93 millioner fra felles kommunal journalløsning til en ny finansieringsordning som skal gi kommunene insentiver til å gå fra oppstart til oppskalering av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Alternativt kan dette forslaget omposteres til nytt punkt – Teknologier for trygghet og mestring – under kap 761 Omsorgstjenester.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: