Abelia

Innhold

Svakere vekst til FoU

Nyhet, Forskning

Publisert

Agnes Landstad, portrett

- Realveksten til forskning og utvikling er fremdeles god, men mindre enn i foregående statsbudsjett. Basisfinansieringen til forskningsinstituttene må økes, og vi trenger en større satsing på IKT.

Det sier daglig leder Agnes Landstad i Abelias bransjeforum Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

- Forsknings- og utviklingsformålene får vekst i det vedtatte budsjettet, men realveksten til FoU er mindre enn de foregående årene, sier Landstad.

Budsjettet inneholder bevilgninger til FoU på ca. 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 1,9 milliarder i forhold til 2016 og gir en realvekst på 3,1 prosent.

- Det er fortsatt en god vekst, men mye av økningen i budsjettet skyldes en milliard kroner til et nytt isgående forskningsfartøy. Dette er viktige engangsinvesteringer, men styrker ikke bredden av forskningsmiljøene, sier Landstad.

Forskningens unnasluntrere

Langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen er av uvurderlig verdi for forskningsmiljøene. Det er også noe Langtidsplan for forskning og høyere utdanning forutsetter. Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet følger opp sine forpliktelser, og Klima- og miljøverndepartementet (KLD) starter opptrappingen på sitt område.

- Vi er imidlertid bekymret for at noen departementer fremdeles ikke tar ansvaret for forsknings- og innovasjonsprioriteringene på sine områder som et samlet storting står bak. Dette gjelder blant annet Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Dette er forskningens unnasluntrere.

- I årene fremover kommer vi til å ha behov for betydelig mer kunnskap om blant annet omstilling i kommunene, organisering og anvendelse av ny teknologi, klimatilpasning, transport og en situasjon med flere eldre og mer internasjonal utrygghet. Det er derfor svært uheldig at det ikke satses mer på dette, sier Landstad.

Økt basisfinansiering

FoU-bevilgningene rammes når avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet økes fra 0,5 prosent til 0,8 prosent.

- Dette er særlig kritisk for basisbevilgningen til de selvstendige forskningsinstituttene, som i utgangspunktet har en basisbevilgning på i gjennomsnitt ti prosent, mens tilsvarende institutter i Europa har en basisbevilgning på 30-50 prosent, sier Landstad.

Hun mener basisbevilgningene til forskningsinstituttene i stedet bør økes.

- De norske teknisk-industrielle instituttene, som er avgjørende samarbeidspartnere i næringslivets forskning og innovasjonsarbeid, får basisbevilgningen redusert til seks prosent. Dette svekker norske forskningsinstitutters konkurransevilkår og dermed næringslivets forsknings- og innovasjonsevne. Det er bekymringsfullt i et langsiktig omstillingsperspektiv. Instituttene burde heller få økt basisfinansiering for å kunne konkurrere internasjonalt, sier Landstad.

Mer til IKT

Til tross for flere gode tiltak innen digitalisering, mener Landstad at regjeringen glemmer en tverrgående satsing på IKT.

- Muliggjørende teknologier er ett av hovedpunktene i langtidsplanen, men dette området får lite penger. Den norske sektorstyringen av IKT-prosjekter gjør at man putter små penger på digitalisering innen hver sektor, og ikke tar noen større satsing. I dag er det EU-forskningen som er garantist for norsk IKT-forskning. Her bør vi ha langt større ambisjoner, mener Landstad.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: