Abelia

Innhold

Skivebom fra Mork og Rattsø

#205

Forslaget om å overføre det meste av aktiviteten ved de uavhengige instituttene til universitetene er så underlig at vi lurer på om Knut Anton Mork og Jørn Rattsø egentlig hva de uavhengige forskningsinstituttene driver med, skriver Håkon Haugli og Lars Holden.

Man kan ikke bruke omorganiseringer av SSB som kritikk av de uavhengige forskningsinstituttene, skriver Håkon Haugli og Lars Holden i denne kommentaren.

I forbindelse med omorganiseringen av SSB fremmer Knut Anton Mork og Jørn Rattsø i DN 31. oktober et forslag om å "overføre det meste av aktiviteten ved de uavhengige instituttene til universitetene". Det forslaget er så underlig at vi lurer på om forfatterne i det hele tatt vet hva de uavhengige instituttene gjør av forskning.

De uavhengige forskningsinstituttene driver forskning av høy kvalitet som blir brukt i næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Dette er i stor grad oppdragsforskning, som i liten grad kan utøves fra et universitet og av personer som er bundet av undervisning.

Uavhengige

Norsk instituttsektor skiller seg fra andre land ved at den i stor grad er uavhengig og har lite offentlig grunnfinansiering. De 46 instituttene som kvalifiserer for basisfinansiering fra Forskningsrådet har i gjennomsnitt ti prosent bevilgning, mens institutter i Europa har 25 – 50 prosent basisfinansiering.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia.

Lars Holden er styreleder i Forskningsintituttenes fellesarena (FFA) og administrerende direktør ved Norsk Regnesentral.

I sommer la OECD frem en gjennomgang av det norske forsknings- og innovasjonssystemet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Der skriver de at basisfinansieringen av norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten. Påstanden om at norsk instituttsektor er politisk styrt, faller derfor på sin egen urimelighet. Norske universiteter og høgskoler har derimot høyere basisfinansiering enn universiteter ellers i Europa.

Kvalitet og relevans

Lav basisbevilgning gjør at forskningsinstituttene i stor grad må konkurrere nasjonalt og internasjonalt om forskningsmidler. Det fungerer som en jevnlig test på høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Nye evalueringer av forskningsinstituttene bekrefter også dette. Instituttenes vitenskapelige publikasjoner har også høyere siteringsfrekvens enn publikasjoner fra universitets- og høgskolesektoren.

SSB er ikke et uavhengig forskningsinstitutt. Det å bruke omorganiseringen av SSB som utgangspunkt for kritikk mot den uavhengige instituttsektoren er derfor skivebom.

(Dette innlegget er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.)

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: