Abelia

Innhold

Forskningsstans gir klimastopp

Nyhet, Politisk sak, Kommentar, Forskning, Klima

Publisert

#205

Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia

Koronakrisen og oljeprisfallet vil gi det største økonomiske tilbakeslaget i vår tid. Det vil være kritisk for det grønne skiftet og norsk omstillingsevne i årene som kommer, om tilbakeslaget reduserer forskningsinstituttenes kapasitet.

Innlegget er tidligere publisert av E24.

Verden vil se annerledes ut etter krisen. Derfor vil regjeringen blant annet investere mer i forskning, utvikling og innovasjon. Det er helt nødvendig, og forventningene er skyhøye.

I mars ba stortinget regjeringen vurdere bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.

Tiden for vurdering er over. Bevilgningene må komme.

Om Norge skal nå klimaambisjonene, må store deler av disse bevilgningene gå forskningsinstituttenes vei. Aller mest prekært er en ekstraordinær grunnfinansiering til forskningsinstituttene.

Alle forskningsinstituttene arbeider med prosjekter som fremskynder det grønne skiftet. De fleste har unik kompetanse på sine områder, som teknologi, digitalisering, energi, klima, miljø, hav, helse og matproduksjon. Da er det alvorlig når de opplever bortfall i oppdrag på 1.3 milliarder kroner.

Det er kø av prosjekter som setter fart på det grønne skiftet, men som mangler finansiering. Kompetansen må benyttes til fellesskapets beste, ikke permitteres.

Her er tre prosjekter som kan iverksettes eller videreutvikles om våre politikere putter penger bak ambisjoner:

  1. Koronapandemiens klimaeffekt – et prosjekt av CICERO. Hvordan påvirker økonomiske kriser CO2-utslippene? Hva er de kortsiktige besparelsene og hva er de langsiktige konsekvensene? Dette er spørsmål CICERO-arbeidet kan gi svar på.
  2. Matsikkerhet – nok bærekraftig mat til alle, et prosjekt av NOFIMA. Med en ekstraordinær grunnfinansiering kan vi fremskynde arbeidet for styrket matsikkerhet, redusert klimagassutslipp fra dagens matssystemer og økt produksjon av bærekraftige matvarer.
  3. Karbonfangst og bærekraftig flydrivstoff – prosjekter av NORCE. Ved å demme opp for noe av finansieringen som er forsvunnet i som følge av koronapandemien kan NORCE fortsette utstrakt industrisamarbeid som gir nye fremskritt innen bioteknologi, mobilisering av fornybart karbon og sirkulærøkonomi. Målet er å utvikle produksjonsteknologi for bærekraftig flydrivstoff (SAF), hvor klimagasser og CO2 er selve råstoffet i produksjonen.

Forskningsinstituttene i Norge henter 90 prosent av sine inntekter fra konkurransebaserte prosjekter og i gjennomsnitt 10 prosent fra grunnfinansiering fra Forskningsrådet.

Den modellen vi bruker i Norge for finansiering av forskningsinstitutter med stor grad av brukerstyring, avviker mye fra andre land, og har noen uheldige effekter i krisetider. I andre land gis offentlige forskningsmidler i større grad direkte til forskningsinstitutter som grunnfinansiering.

Den norske finansieringsmodellen har sin klare styrke i å være brukerdrevet, noe som sørger for at instituttene arbeider med problemer og muligheter som bedriftene og andre samarbeidsparter er opptatt av. En slik brukerdrevet modell fungerer godt i gode tider når bedriftene er opptatt av fremtidige fortrinn. I krise derimot, fungerer den dårlig.

Nå stopper bedriftene og til dels offentlige virksomheter opp sitt forsknings- og utviklingsarbeid. I den grad det er forutsetningen for å utløse offentlige forskningsmidler, blir det dobbelt uheldig. 

Når både private og offentlige penger trekkes ut av instituttene, blir resultatet nedbemanning, akkurat når vi egentlig har mest bruk for at noen jobber systematisk med innovasjon og utvikling. Derfor er det, i en slik brukerdrevet finansieringsmodell, nødvendig å gjøre ekstraordinære tiltak når det er krise.

Med en ekstraordinær grunnfinansiering kan instituttene gjøre viktig forsknings- og innovasjonsarbeid for fellesskapet. Instituttene kan arbeide videre med teknologier for havvind, hydrogen, jordvarme, karbonfangst, medtech, AI, marin ressursutvikling, med transportsystem og selvforsyning, med fornying av skolen, med integrering, tillit og demokratiutvikling for å nevne noe.

Instituttene kan være trimmet når nasjonen trenger dem som mest og når næringslivet igjen makter å arbeide med bærekraft og konkurransekraft. Alternativet er bråbrems i klimaarbeidet.

Omstillingsarbeid er viktigere enn noen gang. Regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling vil være en avgjørende test for regjeringen. Med den vil vi se om næringsminister Iselin Nybø og hennes regjeringskolleger klarer å holde tempoet i det grønne skiftet oppe.

Frem til det lever jeg i troen.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: