Abelia

Innhold

- Forskningsinstituttene har en sentral rolle

Nyhet, Forskning

Publisert

Politikerne ønsker en sterk instituttsektor som kan være koblingen mellom forskningen, næringslivet og offentlig sektor og som bidrar til fornyelse og innovasjon. Dette budskapet var tydelig i den tverrpolitiske debatten som avsluttet FFAs årskonferanse mandag 4.mai.

- Vi er nødt til å utvikle oss bare for å beholde vår posisjon. Forskningsinstituttene kommer til å ha en sentral rolle fremover, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet. 4. mai åpnet han årskonferansen til Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), som var viet forskningsinstituttenes rolle i fornyelsen av Norge.

Videre fortalte han om forskningsinstituttenes rolle i regjeringens planer:

- De teknisk-industrielle forskningsinstituttene blir viktige i vår satsing på realfag, og her ønsker vi å prioritere de største instituttene. Vi ønsker også å styrke instituttenes rolle i doktorgradsutdanningen, sier Haugstad. Han påpeker at Norge sliter med å få nok nordmenn til å konkurrere om doktorgradsstipendene.

- Vi må holde på flere av dem vi gir en doktorgradsutdanning i Norge. Her er instituttene bedre plassert i å holde på studenter fra utlandet som tar doktorgrad, fordi instituttene kan bruke stipendiatene på noe de har bruk for, og samtidig vil utlendingene da allerede ha et ansettelsesforhold i Norge som kan gjøre at de blir her, sier Haugstad.

Han kunne også røpe at forskningsinstituttene ikke blir direkte berørt av strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren (UH).

En fornøyd leder av FFA

– Dagen var preget av flere spennende og utfordrende innlegg og gode diskusjoner, sier Agnes Landstad, daglig leder i FFA. Jeg setter særlig pris på at Forskningsrådets direktør Arvid Hallén var så tydelig på verdien av å ha en sterk instituttsektor og at Forskningsrådet ønsker å bidra til å utvikle den, sier hun. Rapporter fra Danmark tilsier, ifølge Hallén, at det ikke er hensiktsmessig å kopiere den danske modellen. Strukturendringene vi går inn i må være veloverveide. Dette er endringer som er nødvendige for å ha en levedyktig instituttsektor også i fremtiden, sier Landstad som var veldig fornøyd med dagen.

Flere godbiter fra scenen

- Kommunene er umodne når det gjelder bestilling og bruk av forskning. Forskningsmiljøene er umodne når det gjelder samarbeid med kommunene, sier Trude Andresen, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, som er opptatt av at forskningen skal få en tettere kobling til praksis.

- KS ønsker et innovasjonssystem for offentlig sektor. Dette finnes allerede for privat sektor, men det er ikke noe tilsvarende ordning for offentlig sektor. Også her trenger vi virkemidler for risikoavlastning i Norge, sier Andresen.

Sivert Bjørnstad (FrP): - Det er et politisk mål at vi skal ha to atskilte og sterke sektorer i forskning med god arbeidsdeling. Samtidig mener han det er for lite klyngesamarbeid mellom UH, institutt og næringsliv.

Kristin Vinje (H): - Høyre ønsker å ha en sterk instituttsektor som skal være en kobling mellom forskning og næringsliv og offentlig sektor. Fremover må vi være flinkere til å koble instituttene og offentlig sektor.

Marianne Aasen (A): - Målet er god relevans og kvalitet for forskning. Insentivsystemet for instituttsektoren premierer ikke innovasjon og kommersialisering. Det må vi se nærmere på.

Iselin Nybø (V): - Forskningsinstituttene kan bidra enda bedre til innovasjon og omstilling i næringslivet. Grønn vekst må være sentralt. Det er et mål å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene.

 

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: