Abelia

Innhold

Hva betyr ny teknologi for tekstilindustrien?

Nyhet, Design og merkevare

Publisert

Mange mennesker som sitter i en konferansesal

Fullt hus på Ulldagen, et av arrangementene i Abelia-regi under Oslo Innovation Week.

Hvordan vil ny teknologi påvirke tekstilindustrien globalt, og hva vil det si for den norske sektoren?

Dette var tema for årets Ulldag under Oslo Innovation Week. Les omtalen i  Financial Times og Dagens Næringsliv

Vi er i startgropa for et industrielt paradigmeskift hva gjelder den globale produksjonsindustrien, også kjent som industri 4.0. Ny teknologi muliggjør prosesser i fremstilling av produkter, som vil revolusjonere industristrukturer som vi kjenner dem i dag.

- I det teknologiske skiftet oppstår nye markedsmuligheter. De som forstår hvordan dette vil påvirke forbrukermarkedet i fremtiden, vil få enorme konkurransefordeler, sier Gisle Mardal, Leder for Design og merkevare, Abelia. På scenen i dialog med Elisabeth Stray Pedersen fra Lillun, Steffen Fuglerud fra Oleana og Lars Erik fra Amatec.

Norsk tekoindustri fikk en kraftig nedgang i møte med global konkurranse. Grunnet lønnsomhet satte norske bedrifter ut produksjonen. Det var design og merkevareprosesser vi skulle leve av. Slik forsvant kompetanse, prestisje og en industristruktur på kort tid. I dag er dette noe av hovedutfordringene dersom vi skal satse på fremtidig kles- og tekstilproduksjon i Norge. 

- Teknologien er her allerede – det er kompetansen til å håndtere teknologien, og mangel på industrivirksomheter, som er utfordringen. Infrastruktur er en mangelvare i norsk tekoindustri, sier Lars Einar Riksheim, Produkt og Markedssjef hos Amatec.

Made in Norway

Gjenlevende norske industribedrifter gjør fortsatt god forretning av norskproduserte tekstil-produkter. Blant dem er Gudbrandsdalens Uldvarefabrik som produserer bunad- og møbeltekstil for det norske og europeiske markedet.

- Vi har alle prosesser under eget tak. Det innebærer at vi har kontroll på kvalitet i alle ledd, sier Ragnvald Svartstad Teknisk direktør, Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS.

Men slik situasjonen er i dag, produserer norske tekobedrifter i hovedsak under egen merkevare, og er ikke rigget for ekstern produksjon.

Norske motebedrifter møter i økende grad internasjonal interesse og eksportandelen øker. Moteklyngen Norwegian Fashion Hub jobber spesielt med internasjonalisering. - At produkter i større grad er "made in Norway", kan være et viktig konkurransefortrinn i deler  av eksportmarkedet, sier klyngens leder Linda Refvik. Spesielt i Asia og USA.

Tekstil og teknologi

Digitale strikkemaskiner var de første produktprinterne. Nå, kombinert med 3D teknologi, lar det seg gjøre å printe (strikke) fiks ferdige produkter. 

Espen Sivertsen er pioner og gründer av Type A Machines, produsent av 3D printere i San Fransisco-området. Han har gode forutsetninger til å skjønne den teknologiske utviklingen som skjer. I fremtiden, spår han, vil vi bevege oss vekk fra masseproduksjon til massetilpassing, altså produkter basert på behov og etter personlige mål. Dette er en nærstående mulighet når 3D-skanning kombinert med 3D printing og digitale systemer smelter sammen.

I fremtiden, spår Espen Sivertsen, vil vi bevege oss vekk fra masseproduksjon til massetilpassing, altså produkter basert på behov og etter personlige mål. Dette er en nærstående mulighet når 3D-skanning kombinert med 3D printing og digitale systemer smelter sammen. Bildet er tatt i deres fabrikk i San Leandro.

Dette åpner opp for muligheter i et høykostnadsland som Norge. Og her ligger kanskje mulighetsrommet for en ny giv i norsk tekoindustri. Med en økende etterspørsel fra en norsk motebransje i vekst, en teknologi som gjør det mulig å automatisere produksjon, og en råvare som norsk ull, finnes en fremtidig markedsmulighet for klær produsert i Norge. Men vi trenger altså kompetansen til å håndtere teknologien.

Det er viktig at utdanning innen mekanikk og håndverk trekkes inn i diskusjonen om kompetansebehov for Norges fremtidige prosessindustrier. Samtidig må bedriftene i større grad samarbeide om forskning og utviklingsprosjekter, for eksempel gjennom Toppindustrisenteret som åpner til våren. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 viser en tydelig vilje til å investere i industriell omstilling. Da må vi også legge grunnsteinen for det nye norske tekstileventyret. 

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: