Innhold

Sopp erstatter plast

Nå kan livsvitenskap gjøre byggindustrien mer bærekraftig. Det nystartede selskapet NoMy vil bruke mycelium, den vegetative delen av sopp, til å erstatte isopor og plast.

- Vi vil akselerere det grønne skiftet, og vi vil gjøre det gjennom banebrytende forskning og innovasjon, sier Ingrid Dynna, administrerende direktør i NoMy. 

I november 2020 startet Ingrid Dynna og David Andrew Quist Norwegian Mycelium AS, kalt NoMy. Ingrid har en lang internasjonal karriere i Google bak seg, mens David er biolog, forsker, og eksperten på mycelium. Sammen ønsker de å skape bærekraftige løsninger på globale problemer. 

NoMy AS er et FoU-selskap som jobber for å utnytte potensialet i mycelium til å lage bærekraftige materialer, nye matvarer og nye proteinkilder til bærekraftig fôr. 

Tar bedre vare på ressursene 

Å erstatte fossile materialer med biologiske, og dermed naturlig sirkulære, materialer gir dobbel gevinst. Mycelium lever av biologiske produkter som for eksempel matavfall eller avfall fra andre biologiske prosesser i industrien, og forvandler restråstoff til produkter med høy verdi.  

- Det handler om å utnytte alle ressursene bedre. Vi ønsker å samarbeide med eksisterende industri og utnytte biomasse fra sidestrømmer for å lage nye materialer. Innen bygg forsker vi spesielt på et materiale som kan erstatte isopor eller mineralull, og har inngått et samarbeid med Snøhetta.  

- At nye og mer bærekraftige løsninger utfordrer eksisterende løsninger må kjennetegne det grønne skiftet. Livsvitenskap vil tilby nye løsninger innen mange ulike industrier. På sikt vil de nye løsningene ikke bare være det mest bærekraftige miljømessig, men også de mest økonomisk bærekraftige, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen, CEO i The Life Science Cluster.  

Raskere og enklere vei til markedet 

De nye industrimulighetene oppstår i samarbeid mellom akademia, et innovativt næringsliv og myndighetene. Norge kan utnytte det konkurransefortrinnet ny teknologi og høy kompetanse gir for økonomisk og bærekraftig produksjon. Et av de viktigste utviklingsområdene er ny utnyttelse av restråstoff til produkter med høy verdiskapning, slik som mycelium.

- Skal vi som nyoppstartet selskap lykkes i å ta produktene våre ut i markedet, trenger vi gode rammebetingelser. Kommunene har en viktig rolle i å sikre stabilitet og forutsigbarhet for eksempel knyttet til tomter og regulering. Det er viktig for at vi, og ikke minst investorene våre, skal tørre å satse i Norge, sier Dynna.. 

Nye arbeidsplasser - lang kunnskapstradisjon 

Mycelium-baserte produkter kan produseres lokalt, uten behov for jordbruksareal, uten kjemikalier og med en brøkdel av det økologiske fotavtrykket. En framtidig produksjon av mycelium-produkter kan gjerne etableres der det finnes god tilgang på «mat» til soppen.  

- Innen bygg- og isolasjonsmateriale tror vi det er mulig å etablere produksjon i Norge, og bidra til arbeidsplasser landet trenger, sier Ingrid Dynna. 

- Dette er arbeidsplasser som gjerne kan ligge i distriktene. Slik viderefører livsvitenskap den lange norske tradisjonen med kunnskapsbasert bruk av biologiske materialer fra hav, landbruk og skog, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: