Abelia mener: Om bærekraftig innovasjon

Tarje Bjørgum, leder bærekraft og helse i Abelia

Bærekraftsutfordringene skaper nye muligheter for innovative bedrifter, som ser muligheter til å skape lønnsom forretning ved å løse store samfunnsproblemer. Skal bærekraftsutfordringene løses kreves et tverrgående samspill, mellom politikk og næringsliv. Næringslivet er en viktig del av løsningen på både klimakrisen og andre bærekraftsutfordringer. Med riktige politiske grep, kan norsk næringsliv både bidra til å løse store problemer, og skape nye inntekter for landet.

Bærekraftsutfordringene stiller nye krav til de ulike aktørene i samfunnet. Offentlig og privat sektor må utvikle nye måter å skape verdier på, som oppfyller de sosiale og miljømessige bærekraftsmålene. Dette vil være avgjørende for Norges fremtid som konkurransedyktig og velstående kunnskapsnasjon. Næringslivet vil være en sentral drivkraft for dette, men er avhengig av et tett samarbeid med akademia og det offentlige for å lykkes.

Ettersom bærekraftsutfordringene er svært sammenkoblede, er tradisjonell politikkutforming både for snever og for ineffektiv. Moderne innovasjonspolitikk tar høyde for dette og tilbyr mer effektive tiltak for å løse de globale utfordringene.

Norge henger i for stor grad etter på dette området. OECD har i en årrekke bedt norske byråkrater og politikere om å ta i bruk nye prinsipper for innovasjonsfremmende politikk, for å sikre at Norges handlingsplan for bærekraft kan bli mer effektiv (Technopolis, 2019). Frem til nå har det manglet koordinering, planlegging og kartlegging av status. Det er nå viktig å sette kraft og retning bak dette arbeidet.

Abelia stiller seg bak anbefalingene, og mener norsk næringsutvikling er avhengig at både offentlig sektor og politikerne må evne å stimulere til økt innovasjonstakt. Staten må bli en mer aktiv deltaker ved å stimulere bærekraftig utvikling og slutte å stimulere adferd som hindrer bærekraft.

For å få dette til, må både politikere, bedrifter og andre samfunnsaktører evne å treffe avgjørelser som henger sammen på tvers av samfunnssektorer, på tvers av ulike virkemidler eller tiltak, og som er konsistente over tid. Slik systemisk tilnærming kan både bidra til å skape bedre forståelse for hva som skal til, og for hvordan både den enkelte bedrift, og den enkelte person må omstille oss. Slik helhetlig politikkutvikling kan fremskynde omstillingen og skape bedre samhold og oppslutning om de politiske målene.

Koronakrisen har vist oss at politikken kan jobbe mer samordnet, mindre i siloer, og mer effektivt, enn man har klart for å oppnå bærekraftsmålene. Krisen kan inspirere til bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og til at politikerne – eller helst byråkratene som utformer de faglige grunnlagene for dem – ser mer helhet og felles mål, enn snevre sektorhensyn.

Se også: #Nedtelling til digitaliseringsvalget - Ny podcast av Abelia. Hvordan ser norske politiske partier på digitalisering og utvikling? Les mer og lytt på podcast her.

Ved å ta i bruk prinsippene for moderne innovasjonspolitikk, kan vi skape rom for å endre politiske strukturer, og fremme banebrytende innovasjon som vil gi grunnlag for nye lønnsomme næringer, der den gamle koblingen mellom økonomisk vekst og forbruk av ressurser oppheves.​

Tre generasjoner innovasjonspolitikk

Innovasjonspolitikk formes i takt med hva offentlige beslutningstakere oppfatter av utfordringer,og om det oppfattes som deres rolle å gjøre det. Bærekraftutfordringene har skapt nye utfordringer, hvor offentlig innovasjonspolitikk må endres for å kunne håndtere de. Den nye politikken skal ikke erstatte men komme i tillegg til den gamle, ettersom de også er skapt for å løse andre utfordringer.  

Første generasjon: Markedsorientert innovasjonspolitikk

Kunnskap vil bidra til verdiskaping og økonomisk vekst som vil gi gevinst for velferdssamfunnet. Offentliges rolle er å stimulere til kunnskapsproduksjon, gjennom eksempelvis offentlig støtte til FoU.  

Andre generasjon: Systemorientert innovasjonspolitikk

Kunnskapsmobilitet vil bidra til å styrke konkurransekraften til hele næringslivet. Offentliges rolle er å bygge nasjonale innovasjonsøkosystemer som klynger, nettverk og institusjoner som styrker aktørene.  

Tredje generasjon: Transformativ innovasjonspolitikk

All innovasjon har retning. Offentlig stimulering til økt innovasjonstakt, kan dermed skape uforutsette negative sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Det offentliges rolle blir dermed å sikre en systemisk tilnærming til utfordringene som inkluderer ulike samfunnsgrupper, slik at man kan utfordre stiavhengighet og skape bærekraftig innovasjon som gir disruptive ringvirkninger på eksisterende systemer. 

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Abelia Open 2021: Ett skritt foran

Et fremtidsrettet næringsliv

Hvordan kan teknologi- og kunnskapsbedrifter sørge for at vi kommer ett skritt foran mot et bærekraftig kunnskapssamfunn?

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: