Abelia

Innhold

FFAs høringsinnspill til Forskningsrådets instituttsyntese

Dette er FFAs høringsinnspill til den systematiske gjennomgangen av Forskningsrådets evalueringer av forskningsinstitutter.

FFA ser rapporten som en grundig og systematisk gjennomgang og analyse av instituttsektoren og Forskningsrådets virkemidler og rammeverk for sektoren. Vår uttalelse er særlig knyttet til særtrekk ved, og rammevilkår for, instituttene i basisbevilgningsordningen.

Vi er i stor grad enige i bildet som tegnes av status, utfordringer og muligheter i sektoren. Vi leser hovedbudskapet i rapporten som en bekreftelse av instituttenes rolle i forskningslandskapet. Forskningsrådet tydeliggjør her sitt strategiske ansvar for instituttsektoren ved også å utfordre sektoren. Vi mener utfordringene som Forskningsrådet gir til instituttsektoren vil være krevende for instituttene, men vil også bidra til å utvikle sektoren i riktig retning og styrke instituttenes bidrag i samfunnsutviklingen. Med hensiktsmessige rammevilkår, skal instituttene kunne utvikle strategier og håndtere disse utfordringene.

Vi slutter oss til følgende overordnede prinsipper for instituttpolitikken som legges i rapporten:

  • Majoriteten av instituttenes funksjoner og oppgaver kan vanskelig overlates til andre aktører uten at dette vil svekke innovasjonssystemets totale evne til å frambringe relevant kompetanse kunnskap
  • Mer langsiktighet i rammebetingelser er viktig
  • Tydeligere arbeidsdeling og bedre samarbeid mellom UH og institutter vil gi mer effektiv nasjonal utnyttelse av forskningskapasitet og forskningsmidler
  • Gode rammebetingelser og økte krav til kvalitet henger sammen
  • Instituttene skal ha full kostnadsdekning i forskning finansiert av Forskningsrådet og EU
  • Bedre utnyttelse av instituttsektorens kompetanse og kapasitet i forskerutdanningen
  • Heterogeniteten i sektoren er en ressurs

Det er viktig at Forskningsrådets konkrete anbefalinger og tiltak i instituttpolitikken understøtter disse overordnede prinsippene.

Blant forslagene som fremmes, vil vi understreke følgende som vi støtter og gjerne forsterker, jfr også over:

  • Basisbevilgningen trappes opp til 15%. Målet må etter FFAs syn fortsatt være 25%
  • STIM EU-ordningen skal til en 100% kostnadsdekning og innrettes mot institutter som har mindre enn 25% basisbevilgning eller annen direkte statlig driftsstøtte
  • Strategisk ordning for å trappe opp basis
  • Ekstra stipendiatstillinger i instituttsektoren kan knyttes til Forskningsrådsprosjekter. FFA forventer at INST-STIP ordningen fortsetter og blir evaluert
  • Virkemidlene skal i hovedsak være institusjonsnøytrale, men enkelte virkemidler kan målrettes mer mot en sektor uten å utelukke andre. Vi støtter at SFF i hovedsak rettes mot UH, og SFI/FME i hovedsak mot institutter
  • En revisjon av indikatorene i basisbevilgningssystemet må reflektere de ulike målene for kvalitet og relevans i instituttenes forskning
  • Samarbeid og arbeidsdeling mellom UH- og instituttsektor skal stimuleres. Forskningsrådet følger med på BOA og effekten på arbeidsdeling og samarbeid mellom UH- og instituttsektoren. FFA mener at incentiver for å øke oppdragsforskningen i UH-institusjoner hindrer samarbeid og bør fjernes.

I rapporten gjøres også vurderinger og anbefalinger som FFA er uenig i og som vi mener må fjernes eller nyanseres. De viktigste er:

  • FFA kan ikke kan slutte seg til anbefalingen om å heve kravet til antall FoU-årsverk for institutter i basisbevilgningsordningen, slik anbefalingen er utformet og begrunnet, til et felles nivå på 40 forskerårsverk, uavhengig av instituttets karakteristika og resultater. Vi anbefaler at Forskningsrådet, i utøving av sin strategiske rolle, fører dialog med aktuelle institutter på robusthet og størrelse som strategisk element, relatert til instituttets faglige konsentrasjon og organisering.
  • FFA mener publiseringsaktiviteten i instituttsektoren skal øke, men er uenig i et gjennomgående krav om 1 publiseringspoeng pr forskerårsverk uavhengig av fagområde, oppdragsandel og basisbevilgningsnivå. Det vil gi et disincentiv for økt oppdragsforskning og kan gjøre UH- og instituttsektoren mer like.
  • Oppdragsinntekt per forskerårsverk er ikke egnet som eneste mål for relevans, på tvers av fagområder og marked.
  • PES-ordningen må opprettholdes for instituttene i basisbevilgningssystemet.

Last ned

Her kan du laste ned hele høringsinnspillet.

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: