Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia.
Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner. Vi må omstille oss, gjennom å bygge et konkurransedyktig og kunnskapsintensivt næringsliv, skriver Øystein Eriksen Søreide.
Innlegget er tidligere publisert i VG
I 2018 fulgte mange av oss nordmenn interessert med på NRKs storsatsing "Lykkeland".
Serien tok for seg tiden rett i forkant av at norsk industri gjorde sitt største funn, oljen. Dette funnet var ikke bare viktig for Stavangerregionen hvor jeg selv kommer fra, men for hele Norge som har fått nyte godt av funnene og organiseringen som kloke hoder gjorde allerede på 60-tallet. Disse kloke hodene fantes både i offentlig og privat sektor, og kan kanskje beskrives som selve pilotprosjektet for offentlig-privat samarbeid i Norge.
Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner.
Den som visste med sikkerhet hva som kom til å bli "den nye oljen" ville tjent store beløp, men vi kan absolutt fastslå at ingen vet hva som kommer til å være den neste norske suksesshistorien. Det er ikke engang sikkert at Norge makter å finne en ny suksesshistorie. Verdenshistorien har dessverre vist oss gang på gang at nasjoner har mistet både seg selv og sin posisjon etter mange år med suksess og fremgang. Nå er det vår felles oppgave å sørge for at det samme ikke skjer igjen, i Norge.
Abelia er NHOs arbeidsgiver- og bransjeforening for teknologi- og kunnskapsbedrifter i Norge. Våre medlemmer er både blant landets største private arbeidsgivere, de minste oppstartsbedriftene med 1-3 ansatte, og over 2000 andre bedrifter som befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene.
Felles for dem alle er at de har en fremtidsoptimisme og tro på at produktet eller tjenesten de leverer er relevant for samfunnet, nasjonalt og forhåpentligvis internasjonalt.
Det er derfor viktig at norske myndigheter ikke bare legger til rette for slike bedrifter. Norge må gjøre det enklere for bedrifter til både å etableres, men like viktig også ha rett til videre eksistens og ekspansjon. På det punktet ser vi at andre land det er naturlig å sammenligne oss med er bedre.
En av våre relativt nyetablerte medlemsbedrifter kunne for kort tid siden i et møte fortelle: -Hadde vi for tre år siden visst det vi vet i dag, så hadde vi valgt å etablere oss i Stockholm og ikke Oslo.
Det er et skremmende scenario for Norges fremtid at nordmenn heller vil etablere seg i naboland enn i Norge. Dessverre er ikke dette noe unikt eksempel. Norge må satse på bedriftene i landet vårt.
Dette gjøres ikke i tilstrekkelig grad i dag. Mange norske bedrifter leverer produkter og tjenester som både er innovative, fornybare og bærekraftige. Det er både riktig og viktig, men dessverre opplever mange av dem at det er det offentlige byråkratiet som blir det største hinderet på veien. Enkelte opplever også at det er nettopp det offentlige som blir deres største konkurrent og som går dem i næringen. Det er en dårlig og lite innovativ utvikling.
Nye tall viser nå også en historisk dårlig handelsbalanse, og dokumenterer at Norge sårt trenger nye eksporteventyr. Et beskrivende bilde på status er såkalte unicorns. (på norsk: enhjørning) Kort fortalt er det en bedrift som svært raskt vokser til å være verdt mer enn 1 milliard dollar. Enhjørninger i forretningsverden er selvsagt sjeldne, ja faktisk så sjeldne at det bare finnes noen få hundre totalt i verden.
I Norge har den vært ikke-eksisterende frem til nå. Svenskene har over 10 slike bedrifter.
Hvordan har det seg at Norge havner i bak? Det er selvsagt et sammensatt spørsmål, men la meg få peke på ett mulig punkt, nemlig omstillingsevnen.
De siste fem årene har Abelia årlig kommet med vårt omstillingsbarometer. Målet er å vise hvordan Norge gjør det på områder som er avgjørende for omstilling sammenlignet med andre land. Årets barometer viser at Norge er svekket på flere sentrale områder for omstilling. I hovedsak dreier det seg om svekket spisskompetanse, teknologikompetanse, omfanget av IKT-sektoren og manglende kunnskapssamarbeid. Dette er bekymringsfullt.
Abelia mener omstilling må skje gjennom å bygge et konkurransedyktig og kunnskapsintensivt næringsliv. Det betyr at vi må satse på vår viktigste innsatsfaktor: humankapitalen. På den måten kan vi få et næringsliv som gir oss flere ben å stå på, samtidig som vi øker produktiviteten i offentlig sektor og reduserer belastningen på klima og miljø.
Vi kan selvsagt kose oss med bøker og TV-serier om gammel storhetstid. Men det er bare med beinhard, systematisk og målrettet jobbing vi sammen når Lykkelandet 2.0