Abelia

Innhold

  • Abelia
  • Fra ressurs- til kunnskapsøkonomi med HMS på agendaen

Fra ressurs- til kunnskapsøkonomi med HMS på agendaen

Nyhet, Kommentar, HR og HMS

Publisert

#005

Gro Lundberg, fagsjef arbeidsmiljø og HMS i Abelia

Med HMS høyt fremme i pannebrasken kan bedriftene holde på sine ansatte, tiltrekke seg den rette kompetansen og sikre fortsatt vekst gjennom en tid med høy omstillingstakt, skriver Gro Lundberg.

Innlegget er tidligere publisert hos utdanningogjobb.no.

Norge skal gjøre et skifte fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi. Det har produktivitetskommisjonen slått fast. Det kan få noen følger for arbeidet med HMS i norske bedrifter. Det er ikke slik at HMS-arbeid blir liggende igjen i garderoben sammen med verneskoene, men arbeidsmiljøarbeidet vil komme til å ha har stor effekt på bunnlinjen til norske kunnskapsbedrifter og omstillingsevnen til norsk næringsliv også i tiden fremover.

Hva betyr HMS i kunnskapsbedrifter og hvordan jobbe med det?

La oss først slå fast at HMS- arbeid handler om å jobbe for et godt arbeidsmiljø. Mange opplever at HMS arbeid i kunnskapsbedrifter er «plunder og heft» som de er pålagt å jobbe med. Men, i kunnskapsbedrifter er «hodene» den viktigste ressursen, og da må vi lage systemer som ivaretar menneskene som jobber der. Arbeidsgivere vil rett og slett ikke overleve uten å satse på humankapitalen.

Forankring av HMS arbeidet starter på toppen, og må jobbe seg ut i bedriften slik at det omfavner alle ansatte. Medvirkning av vernetjenesten er helt essensielt, og samspill mellom ansatte og ledere er nødvendig.

HMS-arbeidet er som en «kokeplate» som aldri må slås av, da blir suppen kald. Arbeidet må systematiseres ut fra bedriftens utforming og kompleksitet, og innholdet i arbeidet må ta utgangspunkt i bedriftens utfordringer og ansatte.

Kommunikasjon er sentralt i alle mellommenneskelige relasjoner og vil derfor være sentralt i hvordan HMS-arbeid organiseres, håndteres og gjennomføres.

Loven sier: Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge arbeidsforhold, den er fremtidsrettet og peker mot en kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Fokus er å forebygge ulykker og helsefare. I tillegg, skal arbeidsmiljøet gi grunnlag for arbeidssituasjoner som er både helsefremmende og meningsfulle.

Kunnskapsbedrifter skal som alle virksomheter også ta en risikovurdering av arbeidsmiljøet. Dette handler om at man kartlegger de farer som kan oppstå i arbeidsmiljøet. Det dreier seg om fysiske eller psykiske faktorer som kan medføre sykdom eller skade, og som igjen kan påføre bedriften store tap.

HMS-trendene i horisonten 

Hvordan ser så bildet ut om vi tar en titt inn i glasskulen? Da er det tre ting som peker seg ut for bedrifter i en kunnskapsøkonomi.

For det første sier WHO at stress vil være en av de største helseutfordringene i årene som kommer. Dette påvirker både produktiviteten, sykefraværet og ulykker i arbeidslivet 

En analyse nylig gjennomført av Sentio Reseach viste at 41 prosent av heltidsansatte i norsk arbeidsliv sier at de i stor eller svært stor grad har følt seg stresset på jobben de siste 12 måneder. Analysen viser at negativt stress er et stort problem, og at ledere sitter med en viktig nøkkel for å redusere negativt stress i norsk arbeidsliv.  

Når 17 prosent sier at lederen har skyld i deres stressbelastning, er dette et varsko til mange norske ledere. Stress handler ikke bare arbeidsmengde og tidspress, men om økt fokus på krav, kompleksitet, kvalitet og kompetanse. 

For det andre ser man at konfliktnivået stiger i kompetansebedrifter. En fersk rapport fra OsloMet viser at én av fire norske arbeidstagere opplever konflikt på arbeidsplassen.  

Mange ledere venter for lenge med å ta tak i konflikter. Det kan ha stor effekt på både økonomi og arbeidsmiljø. Stadig mer av arbeidslivet krever samarbeid og at vi forholder oss til andre mennesker, samtidig har intensiteten i arbeidslivet økt. Vi har mindre å gå på, og bagateller eskalerer til store problemstillinger. Ledere må våge å gå inn i situasjonen og skape arenaer for å rydde opp.

For det tredje blir kampen om talentene hardere. Sysselsettingen i Norge vokser, men vi blir stadig flere eldre. Når etterspørselen etter gode hoder blir større, trengs det mer enn spennende utfordringer og gode lønnsvilkår til for å sikre seg kompetent arbeidskraft. Og et godt arbeidsmiljø skaper seg ikke selv.  

Det virkelig store slaget står når den nye medarbeideren kommer inn dørstokken, da må både ledelse og medarbeidere sørge for at de blir. Kunsten er ikke bare å finne og ansette de beste folkene, men å sørge for at de trives, utvikler seg og blir i bedriften.

Arbeidsmiljø er således det viktigste våpenet i kampen om talentene.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du få vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: