Krever kloke ledere

Universitetene trenger kloke ledere, ledere som balanserer profesjonsverdier med tradisjonelle kriterier for god beslutningstaking, skriver Rune Lines, NHH-professor og Inge Jan Henjesand, leder for kunnskapspolitikk i Abelia, i Dagens Næringsliv i dag.

Fagmiljøene ved Universitetet i Oslo (UiO) er skeptiske til MCKinseys rapport om hvordan UiO kan bli et internasjonalt toppuniversitet. Det er særlig spørsmålene om mer og bedre ledelse som får hårene til å reise seg.

Universitetene er de mest ekstreme kunnskapsarbeidsplassene vi har. Dette stiller spesielle krav til avgrensing og utøvelse av lederrollen. Noen gir opp og konkluderer med at ledelse ikke kan ha noen rolle i denne sektoren. Det er urealistisk. Lederoppgavene blir ikke borte.

Feil organisasjonsform og lederstil vil imidlertid kunne bidra til verdiødeleggelse heller enn til verdiskapning, manifestert med uønsket avgang, lavere motivasjon, og bruk av kunnskap og kreativitet til mer eller mindre subtile former for sabotasje.

Ledelse av kunnskapsarbeidere "virker" gjennom effekter på motivasjon. Motivasjon hos kunnskapsarbeidere varierer antakelig like sterkt som innen andre grupper av arbeidstakere. Betydningen av motivasjon er imidlertid ofte større fordi kunnskapsarbeidernes evne og vilje til å prestere for organisasjonen henger sterkere enn hos andre arbeidstakere sammen med opplevelsen av frivillighet.

Hva vet vi så om motivasjon av kunnskapsarbeidere?
Forskning finner at kunnskapsarbeidere reagerer sterkt på:

• variasjoner i opplevelsen av selvstendighet og uavhengighet
• det å kunne jobbe med interessante og viktige arbeidsoppgaver
• fravær og forekomst av positiv og negativ tilbakemelding fra sine ledere
• arbeid under passe utfordrende, men realistiske målsetninger
• lønn basert på meritter og faglig basert status

Kunnskapsarbeiderne er i tillegg selvbevisste og forstår at organisasjonen er avhengig av deres motivasjon for å nå sine mål. Denne selvbevisstheten gjør at de gjerne reagerer sterkere på negative trekk ved arbeidsplassen, men kanskje også på positive trekk.

God ledelse av kunnskapsarbeidere innebærer at man må balansere kunnskapsarbeidernes profesjonsverdier mot tradisjonelle effektivitetskrav. Ensidig prioritering av eierinteresser kan hindre måloppnåelse, på grunn av svekket motivasjon. På den andre siden vil ensidig prioritering av kunnskapsarbeideres verdier ofte gi løsninger som ikke gir uttelling i forhold til organisasjonenes mål.

Presis kunnskap om arbeidstakernes faktiske verdier er en forutsetning for effektiv ledelse i slike organisasjoner. Det betinger lytting, effektiv lytting. Inngående kunnskap om profesjonsverdier og motivasjonsforhold blant medarbeiderne gir grunnlag for kreative løsninger som balanserer disse forholdene mot eierkrav og -påvirkning. Universitetene trenger kloke ledere som bruker inngående kunnskap om kunnskapsarbeidernes profesjonsverdier og motivasjon i sin beslutningtaking. Den kloke lederen opptrer egenmektig, men altså i kombinasjon med konsultasjon. Beslutningene gjenspeiler viktige verdier hos kunnskapsarbeider.

Forskjellighet og uenighet, ja, til og med konflikter, kan bli viktige forutsetninger for utvikling.

Ledelse vil da kanskje ikke oppleves som irrelevant, men som effektivitetsfremmende og nødvendig for å flytte universitetene høyere på de internasjonale rangeringene. 

Les også Inge Jan Henjesands artikkel "Ledelse - så enkelt, og så vanskelig" på abelia.no