Milliardinvesteringer i skolen står ubrukt

Abelia har fått utarbeidet en evaluering av kunnskapsdepartementets program for digital kompetanse. - Fem år er gått, og kun 24 % av målene er oppnådd. Resultatene er nedslående for skole-Norge sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

Norge ligger langt framme sammenliknet med andre land når det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen. Til tross for dette er IKT i begrenset grad tatt i bruk til læringsformål. - IKT utfordrer de tradisjonelle rollene og arbeidsprosessene til lærerne, skolebokforfatterne og forlagene. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. – Denne omstillingen har ennå ikke funnet sted, til tross for visjonære planer, sier Chaffey.

Rambøll Management har på oppdrag fra Abelia gjennomført en statusbeskrivelse av Program for digital kompetanse 2004-2008. - Et betimelig spørsmål er hvorfor vi ikke når målene som er satt, sier Chaffey. Evalueringen viser at av de ni delmålene som er oppnådd er syv på feltet infrastruktur. Det er et dårlig etablert marked for digitale læringsressurser. Den generelle kompetansen hos lærerne er mangelfull. Forskningen er sprikende, og det er ingen koordinert sammenfatning av hvordan IKT skal integreres for pedagogiske formål.

- Vi må slutte å telle PC-er. Det store løftet framover handler om å ta PC-ene i bruk. Infrastrukturen er ikke et mål i seg selv, men et verktøy som kan bedre læringsutbyttet for elevene. De virkelige resultatene kommer først når lærerne behersker verktøyene, og er fortrolig med digitale læremidler. Dette må omtales i den kommende stortingsmeldingen om lærerutdanningen, sier Chaffey.

Det er nå viktig at planverket ikke legges i en skuff og glemmes, men at planene oppdateres, og at arbeidet med å nå målene intensiveres. Vi trenger:
• Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål
• Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidler
• En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten
 

Flere rapporter med samme budskap

Vedlagt under er en rapport fra FAFO og Econ Poyry om IKT i utdanningen (Bare bok gjør ingen klok) som konkluderer med mye av det samme som Rambøll. Det er en avsporing å gi alle PC før de pedagogiske modellene er på plass.

Det første samlede planverk for IKT i utdanning, eller EDB som det het den gang, kom i 1976. Wibe-komiteen leverte tre rapporter i tidsrommet 1973 - 76. Rapportene omhandlet anbefalinger for tre hovedområder: Datautstyr, EDB som eget fag og EDB integrert i fagene (EDB som hjelpemiddel) samt Lærerutdanningen. Vi har altså lenge visst hva som må gjøres, og fremdeles er vi langt fra målet.

En rapport fra Europakommisjonen vedlagt under konkluderer med at informasjons- og kommunikasjonsteknologi ikke benyttes nok i europeiske utdanningssystemer. Rapporten beskriver hvordan bruken av e-læring har utviklet seg i Europa siden 2000 og at utdanningssystemene må reformeres for å møte de teknologiske endringene som skjer i samfunnet.